Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er fascinerende hvordan noen kan bruke hele sitt voksne liv på akademiske teorier og fortsatt stå så fjernt fra det som faktisk skjer i norsk næringsliv.

Hein Berdinesen representerer nettopp denne virkelighetsfjerne linjen, der alt virker logisk i teorien, men lite stemmer med det som skjer i praksis.

Han forsøker å avfeie kritikken av formuesskatten som følelser.

Men virkeligheten der ute, i tusenvis av små og mellomstore bedrifter, er ikke følelser.

Det er fakta. Det er tall. Det er konsekvenser.

Når norske eiere presses ut, og norske bedrifter kjøpes opp av utenlandske fond, så skjer det ikke fordi noen har «dårlig betalingsvilje».

Det skjer fordi formuesskatten må betales på verdier man ikke har penger til å dekke uten å tappe selskapet. Det er akkurat dette Berdinesen ignorerer.

Fakta han unngår:

• Formuesskatten slår inn på verdier, ikke inntekt. Du betaler skatt selv om du ikke tjener en krone – bare fordi du eier noe.
• Kun norske eiere betaler. Utenlandske eiere slipper.
• For å betale formuesskatten, må eiere ta ut penger fra bedriften – i form av lønn eller utbytte – selv når det skader bedriftens likviditet, investeringsevne eller vekst.

Dette rammer ikke bare «rike». Det rammer gründere, familiebedrifter, eiere av små AS-er, pensjonister med aksjer og enkeltpersonforetak med driftsmidler.

Berdinesens innlegg fungerer som en skolebok i hvordan man bygger et politisk narrativ.

Ignorer virkelige konsekvenser, hent ut selektive tall, og pakk det inn i et akademisk språk, så virker det «troverdig».

Men folk flest må få vite hva som faktisk skjer.

Og for å forstå problemet, må vi skille mellom tre typer skatt:

1. Privat........

© Haugesunds Avis