Spaltist

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

I tillegg til å slenge med kjeften fra tid til annen, så hender det også at jeg knipser litt bilder. Eller, jeg knipser egentlig ganske mye bilder.

Det hadde gjort at den tuten som sitter foran på kameraet – linsa som de fleste kaller den – etter noen hundretusen eksponeringer var utslitt.

Den nærmest hang med nebbet. Reaksjonsevnen var stivnet. Automatikk var erstattet av manuelt. Løpet var rett og slett kjørt.

Da er det i våre dager bare å kjøpe en ny! Normalt sett.

Men ikke i dette tilfellet.

Mitt favorittobjektiv var nemlig gått ut på dato. Det ble ikke lenger produsert. Canon så ingen grunn til å levere det som jeg anså som den beste universalzoomen på markedet.

Da oppsøkte jeg alle nordmenns brukthandel – Finn.no. Kanskje lå det noe gammelt og ubrukt og samlet støv i skuffer og hyller – eller lavvoer?

Han fant åpenbart ingen humor i budet. Han sa bare nei!

Jaggu!

I dypeste Karasjok var det en kar med samekofte på profilbildet sitt som skulle kvitte seg med noe gammelt skrot. Det hadde ligget til salgs i et halvt år, så jeg prøvde meg på en beskjeden pruterunde mest for moro skyld. Prisen var nemlig ikke ublu.

Han fant åpenbart ingen humor i budet. Han sa bare nei!

Han ville ikke engang møtes på halvveien. Nei, og ferdig med den saken.

Ok. Det var fler på listen. Ja, det heter listen i Bergen. De kjenner ikke til bokstaven A der i vest. Vel, bortsett fra i Brann da, og Hansa. Bud ble sendt over fjellet, men været var nok så overraskende........

© Fredriksstad Blad