menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Mer segregering eller mer integrering og inkludering?

7 0
13.03.2025

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sitting here in limbo

But i know it wont be long

Sitting here in limbo

Like a bird without a song

Jerry Garcia – Sitting here in limbo

Debatten om bosetting, sekundærbosetting, sekundærflytting og innflytting av personer med flyktningbakgrunn har utviklet seg tråkt gjennom de siste 25 åra. Tidligere var debatten nærmest fraværende, selv om både politikere og administrasjoner har vært kjent med problemet/fenomenet.

Tradisjonen har vært at Fremskrittspartiet aldri har ønsket å bosette personer med flyktningbakgrunn og at flertallet har besvart anmodningene fra IMDI postivt.

I de senere åra har debatten vært heftig. Temaet er komplisert og temperert av mange årsaker.

I år kulminerte det med at Fredrikstad kommune vedtok å ikke vedta anmodningen fra IMDI om bosetting av 120 flyktninger.

Et viktig utgangspunkt må være at begrepene som benyttes i debatten er korrekte. Sånn har det ikke vært!

For noen år siden begynte lokalavisa og en «ekspertskribent» å benytte begrepet «sekundærflyktninger» om en kategori mennesker.

Nå har jeg sett at både avisa (delvis) og «ekspertskribenten» har endret begrepet. Nå heter det for eksempel «sekundærtilflyttede».

Fredrikstad kommune skriver om de som befinner seg innenfor fem-års perioden:

«Er du allerede blitt bosatt i en annen kommune og ønsker å bosette deg i Fredrikstad innen 5 år fra bosettingsdato, må din hjemkommune søke om dette. Dette kalles sekundærbosetting.»

Forstår ikke livssituasjonen

Et annet viktig utgangspunkt må være om det i debatten dreier seg om flytting før eller etter at det er gått fem år fra personen(e) ble bosatt i bosettingskommunen. Det er vesentlig for debatten, siden integreringsstøtten kommunen mottar, følger personens bostedsadresse i inntil fem år.

Etter fem år er det mulig å få varig oppholdstillatelse i landet, etter syv år er det mulig å søke norsk statsborgerskap.

En person med norsk pass som kommer flyttende, kan vi i hvert fall ikke betegne som «sekundærflyktning»? Eller hur?

Enda viktigere enn begreper, er faktisk innsyn i hovedpersonenes livssituasjon. Det er mangelvare.

I........

© Fredriksstad Blad