Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er trist å lese i lokalavisa om barn/ungdom som truer, utøver fysisk/psykisk vold, begår ran og eller tyveri. Jeg gremmes, men lar meg verken overraske eller skremmes. Jeg lar meg ikke overvelde eller provosere av enkelthendelser som omtaler ungdomskriminalitet i lokalavisa.

I lokalavisa omtales et lovbrudd som «en hendelse». Vi presenteres for et situasjonsbilde preget av politiets opplevelse/gjengivelse av hendelsen, selv om vi alle vet at det alltid er noe som har skjedd før hendelsen og at det vanligvis skjer noe etter hendelsen.

Konteksten overlates ofte til den enkelte lesers fantasi.

Politiets fokus er hendelsen i forhold til lovverket. Hvis hendelsen havner i domstolen blir hendelsen til «handlingen».

I domstolen er det rom for å gi uttrykk for både formildende og skjerpende omstendigheter ved hjelp av forklaringer og vitner som kanskje opplevde hendelsen eller kjenner den som begikk handlingen.

Jeg lar meg ikke påvirke av hendelsen.

Jeg er opptatt av årsakene til handlingen. Ikke for å forsvare handlingen, men for å forstå. Jeg klarer ikke å generalisere enkelthendelser.

Jeg lar meg påvirke av statistikk og av forskning om årsakene til kriminalitet.

Jeg vet at det kun er et fåtall av de unge som begår kriminalitet og at enkelte av dem begår mye kriminalitet. På landsbasis er det 212 barn som er gjengangere og begår svært alvorlig kriminalitet, har politiet tidligere sagt til VG.

Jeg lar meg påvirke av politiets kunnskap. Det gjør meg trygg.

Mitt inntrykk er at politiet vet – generelt sett - hvem de unge lovbryterne er og hvorfor de begår kriminalitet.

Kunnskapen politiet innehar, samsvarer med forskning. Det er betryggende.

Det imponerer meg at politiet nylig videreformidlet kunnskapenom at mange av de unge gjengangerne ofte har vært ofre for eller eller vitne til vold i familien. Eller overgrep.

Det........

© Fredriksstad Blad