Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Østfold, som i resten av Norge, er det de små og mellomstore bedriftene som holder hjulene i gang. 99 prosent av alle norske bedrifter er små og mellomstore bedrifter (SMB), og de står for nesten halvparten av all verdiskaping i norsk næringsliv. I 70 prosent av landets kommuner består næringslivet utelukkende av SMB, som dermed står for samtlige arbeidsplasser i privat sektor i de kommunene.

Men dagens formuesskattepolitikk gjør det stadig vanskeligere for disse bedriftene å overleve og vokse.

En skatt som ikke tar hensyn til realiteten

Formuesskatten tar ikke hensyn til overskudd eller underskudd, mulig nedbemanning eller potensial for samfunnsnyttig utvikling. Den må betales hvert år, uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd. Formuesskatt er en personskatt, men de færreste har slike penger på bok. Skatten blir derfor reelt dekket ved uttak av utbytte fra bedriften. Utbyttet må det også betales skatt på. Det betyr mindre penger til drift og utvikling.

For en lokal håndverker eller industribedrift i Østfold betyr dette at verdiene som er bygget opp gjennom år med hardt arbeid – maskiner, verksteder og utstyr – beskattes som om de var penger på bok. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.

Særnorsk i negativ forstand

Utenom Norge er det bare Spania og Sveits av OECD-landene som har formuesskatt. Vi har i dag blant den høyeste eierbeskatningen i OECD, om man ser bort fra boligbeskatning. Etter regjeringsskiftet i 2021 økte eierbeskatningen kraftig. Dette har ført til kapital- og eierflukt fra Norge og mange protester fra norsk næringsliv.

Finansdepartementet anslår at 100 personer som har hatt formue på 100 mill. kroner i minst ett av årene mellom 2014 og 2023 har flyttet ut i 2022–2024. Disse........

© Fredriksstad Blad