Spaltist

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Vi skulle «skli» inn i Skjærhalden Gjestehavn de to siste døgn av ferien vår. Det var fullt på forhåndsbestilte plasser, men heldigvis finnes det mange drop-in plasser.

Men selv de var fullbooka så det ut til, denne fredag ettermiddag, siste helg i fellesferien.

Vi snek oss rundt som en humledronning søker bolplass, men fant ingen egnet plass. Vi bestemte oss for å ringe Gjestehavna, kanskje de så en mulighet?

– Hei, Mona her, i en sånn og sånn båt, finnes det noen muligheter tror du?

Det var Kristian som tok telefonen til tross for at det viste seg han var midtveis i å ta imot en gedigen seilbåt med utenlandsk flagg.

– Nja. Jeg skal se. Båtens mål?

Jeg kvitterte med det han lurte på og han svarte han mente det kunne finnes en mulighet og viste til et nummer på brygga. Det ville være trangt, men han hadde trua.

Vi tenkte at nå var løpet kjørt og vi begynte å tøffe utover mot Søndre Sandøy

Jeg lurte på om vi skulle holde linja, men han måtte legge på for nettopp å hjelpe til med denne andre heldige båteier som blir så himla godt ivaretatt av vertene i båthavna.

Vi fant denne drop-in plassen, men innen vi hadde kommet rundt og inn der, hadde det lagt seg en skjærgårdsjeep. Suttern. Vi tenkte at nå var løpet kjørt og vi begynte å tøffe utover mot Søndre Sandøy.

Så ringte........

© Fredriksstad Blad