– Vi trenger flere rause, varme, lune og omsorgsfulle mennesker i barneidretten
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var staten som på 1970-tallet bestemte at nå skulle idrett være kultur. Staten har bestemt så mye opp gjennom årene.
Jeg husker da de etablerte «Noregs Leikeråd». Så vidt jeg husker besto rådet av en sosionom, en pedagog, en representant fra fagbevegelsen og en byråkrat fra sosialdepartementet.
– Slikt blir det åpenbart moro av, skrev den legendariske Øivind Thorsen, så tørt som bare han kunne skrive det. Slike institusjoner bidrar neppe til noe positivt for målgruppen barn og unge.
Verdens verste trener
Ikke alle bør engasjere seg på leder- eller trenersiden i fotballen. Jeg er en av dem som har forstått at jeg var verdens verste fotballtrener.
Husker da jeg strammet opp fraværende foreldre for et juniorlag i Skogstrand på 1980-tallet. Foreldrene responderte positivt og leide en luksusbuss, og hele foreldregruppa ble med på kamp til Ås. Jeg skulle arrangere det hele.
Jeg var en dårlig organisator og en elendig fotballtrener
Jeg kjørte stolt bussen og alle koste seg og sang på vei mot kamp.
Da vi kom frem var det kun en vaktmester med en piassavakost der.
– Den kampen skal spilles neste tirsdag den, ser du, sa han. Pinlig er ikke et dekkende uttrykk.
Jeg var en dårlig organisator og en elendig fotballtrener. De unge fortjener det motsatte.
Klubbene må være bevisste på hvilken rolle akkurat deres klubb skal ha og hva de vil tilby sine spillere. Vil de ha det gøy, eller vil de bli proffe?
Nei da alle vil ikke bli proffer. I dag slutter mellom 60 og 80 prosent av de unge med idrett før de fyller 18 år. Dette ville neppe skjedd hvis vi kunne ha et bredere syn på hva som er suksess.
Verdens snilleste mann
Kunne fotballen fungere som en dannelsesreise, og kan vi beholde flere av de som aldri ville bli proffer men snekkere, leger eller prester?
Jeg har nå forstått at det var akkurat dette min gamle fotballtrener, og verdens snilleste mann, Jan Monstad, gjorde for meg og de andre på laget vårt i barndommen. Det er ikke mange av Jan Monstads Skogstrandsspillere fra 1970-tallet som ble ungdomskriminelle, selv om forutsetningene var til stede for nettopp det.
Vi trenger flere rause, varme, lune og omsorgsfulle........
© Fredriksstad Blad
