Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I lørdagsavisen skriver Jon Jacobsen om Bypakke Nedre Glomma, og avslutter med følgende: «Det er på høy tid at debatten tas, før tiden løper fullstendig fra oss».

Nå er det vel snarere slik at tiden allerede har løpt fra oss!

Vi sitter med noen gamle beslutninger som politikerne skal gjennomføre, selv om resultatene uteblir fullstendig og forutsetningene for vedtakene i mellomtiden har endret seg.

Kanskje startet «uløkka» allerede den gang da Sarpsborg med sin sterke ordfører og backing fra Indre Østfold fikk vedtatt at E6 skulle gå over Eidet, der en tunnel snart ble for trang og det ble en til. Traseen fortsatte videre over Sannesund, der Norges 4. lengste bru måtte bygges. Snart ble den for smal og det måtte bygges en til.

Det er slike lokalkamper som har splittet regionen.

Da så Intercity skulle planlegges var det for Fredrikstad viktig at de ikke fikk tildelt svarteper en gang til. Derfor ble vedtaket at «alt skulle bli som før», og med dobbeltspor gjennom byene.

Så kom Bypakke Nedre Glomma. Den skulle bli et samarbeidsprosjekt om samferdsel, og det måtte ha en målsetting. Det underlige, som Jacobsen påpeker, er at det overordnede målet ikke var å styrke samferdselssektoren, men å endre folks reisevaner fra bruk av bil til buss, sykkel og gange.

Vedtaket hadde sin bakgrunn i klima- og miljøkravene som så brutalt ble lagt på politikernes bord. Noe måtte gjøres, og valget falt på noe som også tiden hadde løp fra. Vedtaket hviler på en bevissthet om at privatbilene drives av bensin eller diesel. At snart alle privatbiler er tilnærmet utslippsfrie har ikke endret planene.

Så laget man noen eventyrlige regnestykker om helsegevinster ved at noen prosent mer av befolkningen hadde gått eller syklet. Dette fremstår som ren gjetting.

Slik ble, som Jacobsen fremhever, «behovet» for å endre reisevanene våre selve fundamentet og begrunnelsen for Bypakke Nedre Glomma. Hvis det, med dagens trafikkbilde, var forurensingen man ville begrense, burde oppmerksomheten rettes mot godstrafikk på vei.

Kjører vi en tur til Oslo og nærmer oss hovedstaden, blir man liggende i venstre fil med en vegg av trailere i høyre fil som i sakte eller ingen fart spyr ut forurensing. I hver av disse sitter det minst en........

© Fredriksstad Blad