Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mange år gikk vi kveldsturen i skogen inn fra Andersrødgården i Saltnes. Fin blandingsskog med varierte små biotoper, fra skyggefull granskog med mosebunn til lyngheier med krokete furutrær. Dammen borte ved gården hadde fugleliv, frosk og til og med storsalamander. Den hadde fått stå i fred en del år.

Lottebingen med åkerkant og eng. Kallerød med bjørkestier, og mye spor etter elg og rådyr, rev og grevling som vi kunne møte hvis vi var heldige. På kryss og tvers i denne skogen kunne vi gå flere kilometer, eller bare en liten runde, og nyte skogens ro.

Nå er den skogen nokså ødelagt. Store flatehugster, særlig i 2015–2018 gjorde skogen om til en ørken, etter hvert en savanne.

Jeg husker at jeg midt under hugsten satt på stubben etter en hundre år gammel furu og gråt og skjønte at jeg ikke kunne gå der noe mer. Det var for vondt. Dammen var ødelagt. Salamanderne var borte. Jeg fant ødelagte reir med knuste egg. Revehiet var tomt, vi var midt i hekke- og yngletida. Hvor hadde revemor og ungene gjort av seg? Bonden sa de hadde hugd i juni fordi det var bra priser og ledig på saga.

Det tar hundre år for en skog å komme seg etter noe slikt. Jeg snakker ikke da om granplantasjer, men om skog. med et rikt artsmangfold. Våre barnebarns barn kan kanskje få glede av en artsrik skog her hvis den får........

© Fredriksstad Blad