Kampen om skolen
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I forkant av stortingsvalget til høsten har debatten om skolen blusset opp både i nasjonale medier og i landets lokalaviser.
Det mangler verken engasjement eller meninger, og ytterpunktene blir tydelige. Mens FrP selger seg inn med lovnader om å fjerne voldelige elever og bråkmakere og gi lærene makten tilbake, ønsker SV og Rødt mer lek og praktisk læring, Arbeiderpartiet vil ha en heldagsskole og Høyre foreslår enda mer teori.
Til tross for at antall timer i norsk skole har økt betraktelig, og de fleste timene er lagt til småtrinnet og fagene norsk og matematikk, så uteblir resultatene.
En ting kan vi nok enes om: det høye antallet elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese eller regne ordentlig, er bekymringsfullt. Er det ikke da relevant å spørre seg hvorfor resultatene er slik i stedet for å presse på med mer læring? Når lese- og skrivevansker oppdages så sent som i ungdomsskolen eller senere, så er det vel noe grunnleggende feil med oppdagerkompetansen og oppfølgingen - og ikke barna. Det spørs om mer læring kan bote på denne utfordringen.
Når rotårsakene forsvinner i politiske ambisjoner og visjoner som ikke tar høyde for den faktiske tilstanden i skolen, er det elevene som betaler prisen. Det er neppe mer teori vi trenger, men det er nødvendig at skolen ivaretar barnas behov og at lovverket følges. Dette er skoleeiers ansvar.
Det siste tilskuddet i debatten kom fra en av Høyres representanter fra vårt eget Oppvekstutvalg. “Et viktig grep er å bruke mer nivådeling. Ikke som sortering, men som tilpasning”, uttaler Westin i sin artikkel, og han argumenterer videre med at det er de sårbare som taper mest når alle skal følge samme løp. Jeg kjøper ikke dette, og spør meg selv om man kjenner til lovverket vi allerede har?
Mens de ulike partiene uttaler seg, går vi nemlig glipp av noe helt vesentlig; Vi har et tydelig lovverk som ligger i bunn her. Vi har grunnloven, Opplæringsloven, menneskerettighetene og barnekonvensjonen. Alle sammen skal sikre barns rett til utdanning, og ikke bare det; utdanningen skal tilpasses barnas behov og forutsetninger slik at alle skal få utnyttet og utviklet evnene sine.
Dersom tilpasset undervisning ikke er tilstrekkelig, har barnet krav på individuell tilrettelegging (før 01.08.24: spesialundervising).
Det hjelper så lite med disse rettighetene, for problemet er ikke lovverket i seg selv, men hvordan det følges i praksis. Her står det dårlig........
© Fredriksstad Blad
