Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fjellmassivet som skal sprenges ut, ligger i hjertet av et av Norges viktigste helleristningslandskap, rommer over 40 automatisk fredede fornminner, og skjuler en historisk drikkevannskilde – Grindbekk. Likevel er alle disse verdiene i ferd med å bli ignorert, til fordel for pukkuttak og industriformål.

Kulturarv som motstandskraft

Ifølge regjeringens totalberedskapsmelding (Meld. St. 9 (2024–2025)) er kulturarv en integrert del av nasjonal beredskap. Den styrker motstandskraften i samfunnet, binder mennesker sammen og gir fellesskapsfølelse og kontinuitet – selv i kriser. Økokrim utdyper dette i Miljøkrim 1–2025, og advarer:
«Når kulturarven angripes vil det svekke et samfunns identitet, og true fellesskapets tilhørighet og trygghet.»

Kulturminner er ikke passive steiner – de er bærebjelker i samfunnets mentale infrastruktur. De kan misbrukes, stjeles og ødelegges. Å tillate utradering av et helt fornminneområde for kommersielle formål, uten samfunnskritisk begrunnelse, er ikke bare et brudd på kulturminneloven – det er et brudd på beredskapstenkningen.

Kulturminner som mål i krig

Historien og samtidens konflikter viser at kulturminner også er bevisste mål i moderne krigføring. FN og Økokrim peker på hvordan arkeologiske steder, monumenter og museer ofte angripes for å destabilisere motpartens identitet og historie. Russland har blant annet brukt historisk revisjonisme og ødeleggelse av ukrainske kulturminner for å undergrave Ukrainas nasjonale kulturarv.
FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2347 (2017) slår fast at:
«Kulturarv er både mål, middel og motstandskraft – og har blitt brukt bevisst i terror, krig og konflikt.»

Når vi i fredstid tillater å fjerne kulturminner for profitt, svekker vi samfunnets evne til å forstå, gjenkjenne og forsvare seg mot slike mekanismer. Et samfunn som ikke verdsetter sin........

© Fredriksstad Blad