menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

–⁠ Kutt i forebygging øker kostnadene i etterkant

7 10
07.06.2025

Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bystyremøtet i juni har mange store saker. Bare til formannskapet 5. juni var det over 1.700 sider i det opprinnelige saksdokumentet.

I tillegg er det ettersendt en rekke saker, kort tid opptil møtestart. Høyresiden har også fremmet å få en rekke utredninger i tidsrommet fra formannskapets møte og frem til bystyret neste uke.

Hvor mange politikere har tid til å sette seg godt inn alle dokumentene?

Og hvilken mulighet har innbyggere, interesseorganisasjoner, næringslivet og tjenestemottagere til å komme med innspill når saksdokumenter kommer helt inntil møtestart?

En av de mange sakene som skal behandles er kvalitetsmeldinga for oppvekstfeltet. En sak som fortjener oppmerksomhet. I kvalitetsmeldinga gjentas det hvor viktig det er med tidlig innsats, både i alder, barnehage, og i skolen, helse og barnevernet.

Samtidig foreslås det kutt i forebyggende arbeid, noe som betyr dyrere tjenester senere.

Administrasjonen viser til at tidlig innsats og forebygging er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» – men hva gjør vi? I revidert budsjett har kommunedirektøren foreslått nye kutt i de fleste tjenestene til barn og unge, barnehage, skole, barnevern, fritid og helsetjenester.

I tillegg så foreslås det å bruke midler vi har fått fra Stortinget til å saldere budsjettet – som det heter.

Å saldere budsjett betyr å bruke pengene på å dekke inn merforbruk. Altså skal penger ment til å kjøpe inn skolebøker og styrke bemanning i barnehage heller brukes til å fjerne merforbruk med et pennestrøk.

Hva vil dette koste i fremtida?

Forebygging er billigere enn reparasjon

I Kvalitetsmeldinga kan vi lese at:
«I 2024 bodde 18 prosent av barn i Fredrikstad kommune i en familie med vedvarende lavinntekt, som er signifikant dårligere enn landet som helhet (oppvekstprofiler 2024).

En oppvekst i lavinntekt kan bety lavere deltagelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Det medfører også en økt risiko for å ha lav inntekt og stå utenfor arbeidslivet som........

© Fredriksstad Blad