Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

En av de årlige hendelsene som utløser mest debatt i politiske fora er forespørselen fra IMDi (integrerings- og mangfoldsdirektoratet) til kommunene om hvor mange flyktninger de kan bosette kommende år.

Antallet hver kommune blir anmodet om er et «kompromiss» mellom to hovedfaktorer:

Jeg har fulgt med prosessene i Fredrikstad og Sarpsborg og registrert at det også i år, som tidligere år, blir laget omkring saken og om hverandre som forundrer meg og flere av oss som jobber med inkludering av flyktninger og mangfold for øvrig.

Jeg har avholdt meg fra å kommentere til begge kommunene har ferdigbehandlet saken administrativt og politisk med sluttbehandling i bystyrene. Dette fordi jeg har en rolle i en av de to kommunene, og ikke ønsker å være en potensiell påvirker i media.

Ansvarlige vedtak

Fredrikstad vedtok å bosette null, mens Sarpsborg vedtok å bosette 40.

Begge kommunene har etter min mening fattet ansvarlige vedtak ut fra den situasjonen vi har i Nedre Glomma.

Alle oppgaveforespørsler til kommunen fortjener ansvarlige svar, enten det gjelder praktiske oppgaver eller oppgaver som berører omsorg og velferd til mennesker, og særlig det siste.

Vi ville aldri hatt problem med å forstå at en entreprenør sier nei til å påta seg en oppgave hvis ordreboka var full eller hvis premissene for å påta seg oppgaven ikke er til stede.

Hele kommunen bosetter flyktningene og skal bidra til at de inkluderes i samfunnet

Når oppgaven berører mennesker blir det ekstra viktig å gi en ærlig og seriøs tilbakemelding på hva man kan klare og hva som må være premissene for å kunne gjøre det.

Bosettingen av flyktninger skjer ikke ved at noen sier ja til et antall og de man sier ja til å bosette blir tatt imot av et flyktningteam og så er jobben gjort.

Hele kommunen bosetter flyktningene og skal bidra til at de inkluderes i samfunnet med skole, kompetanseheving, kommer i arbeid, deltar i fritidsaktiviteter og får likeverdige tjenester sammen med de innbyggerne som allerede bor i kommunen.

Når Fredrikstad vedtar at den oppgaven klarer ikke vi å påta oss ved å bosette flere nye flyktninger i 2025 så er det basert på den situasjonen kommunen er i, og fordi man de siste tre årene har bosatt flere flyktninger enn man kan inkludere.

På toppen har det vært store ankomster av flyktninger fra andre kommuner.

I sum, selv med et null-vedtak, har Fredrikstad i snitt mottatt flere flyktninger enn Sarpsborg ut fra kommunestørrelsen de tre siste årene.

Sarpsborg kan si ja til å ta imot 40 flyktninger som et ansvarlig vedtak, fordi man ikke har bosatt nye flyktninger «over evne» slik Fredrikstad har gjort. I stedet er det konkludert med at bosetting på ca 40-50 er det antallet man kan bosette og inkludere årlig på en forsvarlig måte.

Det gir tilskuddsgrunnlag til å opprettholde og vedlikeholde kompetanse og ressurser til inkludering av de primærbosatte og samtidig ressurser som kan bidra inn i arbeidet med sekundærtilflyttede.

Hvorfor er det ansvarlige vedtak?

I Nedre Glomma er det en flyktningbefolkning på ca 13,5 % mens den på landsbasis er på ca 6 %.

Det innebærer at vi nå har en flyktningbefolkning på nærmere 20.000, men om vi hadde vært på landsgjennomsnittet, skulle vi hatt nærmere 9.000.

Vi kunne bosatt null flyktninger i årevis og allikevel tatt vår del av ansvaret.