Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en tid der forskjellene risikerer å øke og velferdens grunnmur kan slå sprekker, er det på høy tid å minne om hva slags samfunn vi egentlig vil bygge. For meg er svaret klart: Et solidarisk samfunn der prinsippet «yt etter evne, nyt etter behov» ikke bare er en idé, men en rettesnor for praktisk politikk.

Dette handler ikke om idealisme løsrevet fra virkeligheten. Det handler om å ta menneskers grunnleggende behov på alvor – og å erkjenne at helse ikke stopper ved fastlegen. Tannhelse og syn er ikke luksus. Det er livskvalitet, verdighet og deltagelse.

At vi i 2025 fortsatt har et system der du må betale tusenlapper for å få fikset en tann eller kjøpe briller til ungdommen din eller til dine gamle foreldre, er et avvik fra velferdsmodellens kjerne. Det er et symptom på politisk tenkning som har mistet blikket for helheten – og for mennesket.

Maslows behovshierarki lærer oss at trygghet og helse er fundamentet for alt annet. Hvordan skal en ungdom lære, delta og utvikle seg hvis det har tannverk eller ikke ser tavla? Hvordan skal en eldre kvinne føle seg trygg hvis hun må velge mellom mat og nye briller?

Derfor må vi løfte visjonen om fri tannhelsetjeneste og optikertjeneste opp på den politiske dagsorden. Ikke som en teknisk reform, men som en ideologisk forpliktelse.

Et samfunn som virkelig bygger på solidaritet, må sørge for at alle får dekket sine grunnleggende behov – uavhengig av lommebok.

Vi må våge å tenke helhetlig. Våge å prioritere fellesskapet. Våge å si at velferd ikke er en kostnad, men en investering i........

© Fredriksstad Blad