Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den siste tiden har jeg i rollen som advokat blitt tilkalt en del ganger til sykehjem i Fredrikstad. Dette fordi pasienter opplever at de blir innelåst, nektet helt basale friheter og ønsker seg ut av sykehjemmet.

Det er da min oppgave, som advokat, å kontrollere at kommunen har gjort jobben sin på en grundig og forsvarlig måte. Gjort de nødvendige vedtak og sendt vedtakene til statsforvalteren dersom pasienten direkte eller ved såkalt konkludent atferd gir uttrykk for at de ikke aksepterer vedtaket.

Ofte er allting i orden, men i det siste har det droppet inn saker som har gjort meg undrende til om så virkelig er tilfelle rundt omkring?

La det være sagt med en gang; Jeg vil i dette innlegg ikke bestride den gode viljen eller ta stilling til om personen det er tale om har et hjelpebehov eller ikke. Heller ikke ressurser og muligheter for kommunen. Alt dette er ikke tema her.

Min agenda er ene og alene å påse at det selvfølgelige er tilfelle; Når borgernes frihet skal begrenses så skal det skje med hjemmel i en rettslig avgjørelse eller et vedtak. En rettslig avgjørelse eller et vedtak kan påklages og bli vurdert av en høyere instans som uhildet da kan vurdere det hele på nytt. Dette er rene selvfølgeligheter for oss alle som lever i et sivilisert rettssamfunn.

En begynner å tenke på om dette er noe som er en generell praksis på sykehjem for pasienter

I sommer har jeg støtt på flere tilfeller der såkalt uhjemlet tvang er skjedd (kall det gjerne urettmessig frihetsberøvelse). Det betyr at man utsetter andre for tvang uten rettslig avgjørelse eller vedtak.

Konkret at det ikke foreligger noe tvangsvedtak på pasienter, men at man helt enkelt nekter pasienten å reise hjem, nekter pasienten utgang (døren er låst) og nekter at pasienten høres i sine ønskemål rundt sin personlige........

© Fredriksstad Blad