Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oslofjorden er en av Norges mest ikoniske fjorder – og samtidig et av våre mest belastede marine økosystemer. De siste 100 årene har et vedvarende press fra menneskelig aktivitet etterlatt dype spor.

I dag står vi med en fjord der fiskebestandene er på randen av kollaps, rekebestanden har ligget kritisk lavt siden 2012, de fleste marine arter er sterkt redusert.

Ålegrasenger – fjordens «barnehager» er i tilbakegang, hele næringskjeder er svekket.

Årsakene er sammensatte:

• Over 100 år med hardt fiske, inkludert intensiv bunntråling.
• Avrenning fra landbruket, som tilfører næringsstoffer og fører til algeoppblomstringer og oksygenmangel.
• Utslipp fra kloakk og industri.
• Ødelagte habitater.
• Arealendringer i strandsonen.
• Klimaendringer som gir høyere temperaturer og endrede forhold.

Hva er nullfiskeområder – og hvorfor nå?

Nullfiskeområder betyr soner der alt fiske er forbudt. Formålet er ikke å rense vannet, men å gi økosystemet et velfortjent pusterom fra det stadige fiskepresset.

Det er egentlig såre enkelt, la naturen få være i fred så vil den vokse seg sterk

Poenget er at alle arter får bygge seg opp igjen i fred og at disse områdene over tid skal fungere som «økologiske motorer» som sprer liv til resten av fjorden. Det er å gi havet en sjanse.

Internasjonalt har slike marine reservater vist seg å:

• Øke mengden fisk og biomasse inne i verneområdet.
• Øke antall arter og styrke næringskjedene.
• Gi «spillover-effekt» til områder rundt, noe som også vil gagne fiskeriene på sikt.

Dette er altså et langsiktig investeringstiltak. Effekten kommer ikke over natten, men erfaringer viser tydelige positive resultater. Det er egentlig såre enkelt, la naturen få være i fred så vil den vokse seg sterk.

Se bare på hummeren, her ser vi en eksplosiv vekst innenfor fredningsområdene og en fantastisk vekst utenfor. Vern fungerer, det bør ikke forskes på, dette vet vi.

Hvaler-perspektivet

På Hvaler er motstanden mot nullfiskeområdene sterk, særlig blant politikere og fiskerinæringen. Argumentene som går igjen, er:

• Det er ikke fiskeriene som har skapt krisen – hovedårsaken er forurensning.
• Fredningen vil legge ned rekefisket i Utgårdskilen og ramme arbeidsplasser og kystkultur.
• Tiltaket er «symbolpolitikk» som ikke adresserer de reelle problemene.

Det er forståelig at eventuelle konsekvenser for lokalsamfunnet vekker sterke følelser. Men i en faktabasert debatt er det viktig å holde følelsene atskilt fra realitetene.

Ikke alt, men store deler av rekefisket på Hvaler er småskala: Basert på den informasjonen jeg har tilgjengelig er det rundt 50 båter som driver rekefiske med bunntrål i Oslofjorden. På Hvaler er det anslagsvis 12–13 båter under 11 meter og 6–7 båter større en 11 meter.

Virksomheten på Hvaler er tett knyttet til mottak, trålverksted og utdanningsløp ved Kalnes videregående skole.

Det er viktig å merke seg at forbudet ikke innebærer freding av hele Oslofjorden, men av tre utvalgte områder. Dette er endringer og begrensninger i en sterkt belastet fjord – ikke en avvikling av fiskeriene, slik enkelte feilaktig velger å fremstille det.

Fiskeridirektoratets fiskerisoner – en bru mellom natur og næring

Mindre omtalt i debatten er at Fiskeridirektoratet i sitt høringssvar foreslo en «fiskerisone» i Oslofjorden. I sonen sør for Færder til svenskegrensen, innenfor grunnlinjen, skal kun båter under 11 meter få tråle reker. Dette var et meget godt forslag med flere meget viktige effekter:

Denne differensieringen – å verne mer sårbare soner som Ytre Hvaler nasjonalpark, samtidig som de mest skånsomme aktørene får fortsette alene i resten av Oslofjorden – er et godt eksempel på balansert forvaltning.

Likevel virker det som om Hvalers politikere unnlater å snakke om dette, til tross for at det er nettopp det småskalafisket de hevder å kjempe for.

Fiskerisoner er ikke et nytt eller uprøvd virkemiddel

De store båtene er godt rustet til å fiske utenfor Oslofjorden, de små båtene er ikke det. Så det å la de små båtene få dette området for seg selv er et meget logisk forvaltningsgrep.

De som har store båter syntes selvfølgelig dette forslaget er tåpelig så jeg kan tenke meg at det er to forskjellige leire også i Utgårdskilen, de små båtenes kamp mot de store.

Endringer vil komme

Vi må også få med oss at fiskerisoner er ikke et nytt eller uprøvd virkemiddel. I Nord-Norge har man i flere tiår hatt ordninger som gir de minste fartøyene forrang i kystnære områder.

Finnmarkslinjen, som stenger trålere ute fra soner nær land for å beskytte kysttorsk, er et kjent eksempel. Lignende grenser finnes i Troms og Nordland, der bare båter........

© Fredriksstad Blad