Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ved inngangen til sommeren måtte NFF Østfold stenge Ekholt kunstgress for all kampaktivitet av hensyn til spillernes sikkerhet. Og dessverre – Ekholtbanen er ikke en unik historie.

Flere baner i Fredrikstad-distriktet har stått i fare for å lide samme skjebne: Hvaler, Lervik og Lisleby for å nevne noen. Heldigvis har Fredrikstad kommune en god plan for rehabilitering og kun Lisleby måtte stenges en periode før banen fikk nytt dekke.

En tilstandsanalyse utført av NFF Østfold viser at 28 av våre 60 kunstgressbaner har umiddelbart behov for rehabilitering.

Flere enn de nevnte banene har vært stengt i perioder, men kunne åpnes igjen som følge av kortsiktige tiltak som minimerer skaderisiko for spillerne.

Dette er tiltak som tærer på en allerede begrenset ressurs i våre klubber – frivilligheten. Det er dessuten tiltak som er kostbare for klubbene uten at det skaper et snev av varig verdi.

På disse banene er det høy slitasje, ofte som følge av skolebruk på dagtid og klubbens aktivitet på ettermiddag og kveld. Det er et signal om at disse banene, som mange av oss tar for gitt, står foran en kostbar omstilling.

EU-forbudet mot salg av plastholdig gummigranulat trer i kraft fra 2031, og omlegging av over 1.500 baner i Norge krever investeringer langt utover det frivillige krefter og kommunebudsjett kan bære alene. For situasjonen i vår krets er dessverre ikke unik. Fotballens grønne omstilling er både en lokal og en nasjonal utfordring.

Kunstgressbanene: Fundamentet for breddefotballen

Kunstgressbaner gir helårstilgang til fotball: Barn er i aktivitet etter skolen, unge som trener i mørketid, voksne som finner fellesskap.

Over 410.000 aktive opplever mestring, inkludering og folkehelsegevinst på disse flatene hver eneste uke.

Frivillige foreldre og ildsjeler legger ned utallige dugnadstimer for å holde anleggene i stand. Uten denne infrastrukturen forvitrer........

© Fredriksstad Blad