Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nitrogen har fått rollen som miljøsynder nummer én i debatten om Oslofjordens tilstand. Men hvor godt stemmer egentlig denne fortellingen med virkeligheten?

Erfaringer fra Danmark forteller en annen historie.

Danskene har jobbet systematisk for å redusere nitrogenavrenning til havet i snart 40 år. Resultatet? En reduksjon på hele 43 % siden 1990. Likevel melder danske miljømyndigheter om stagnasjon eller forverring i flere miljøparametere de siste 10 årene.

Hvis det var en enkel sammenheng mellom mindre nitrogen og bedre havmiljø, skulle man forvente forbedringer. Det har man ikke fått.

Dette er tankevekkende. Ikke minst fordi det samme nitrogenfattige havvannet som renner forbi Danmark, også strømmer inn i ytre Oslofjord via Jyllandstrømmen. Hvis det reduserte nitrogennivået ikke har gitt ønsket effekt der, hvorfor skulle det gjøre det her?

Overser marinebiologene mikrobiologien?

Den klassiske modellen, der nitrogen fører til algevekst i overflaten (0-20 meter) med påfølgende oksygentap på dypere vann, gir et forenklet bilde av et komplekst økosystem i havet. I de mørke dypene er det mikrobiologien som styrer, og dens rolle blir ofte oversett i både forskning og forvaltning.

Men uten denne kunnskapen vil forvaltningen famle i blinde.

Skal vi finne de riktige løsningene, må vi våge å utfordre etablerte sannheter og se hele fjorden – fra lys til mørke – med nye øyne.

I de mørke, dypere vannlagene dominerer mikrobiologiske prosesser med nedbrytning av organisk materiale. Bakterier og andre mikrobielle prosesser forbruker oksygen og kan føre til dannelse av anoksiske soner (oksygenfritt vann).

Det er vanskelig å finne rett medisin, hvis diagnosen er feil

Svovelreduserende bakterier kan bli aktive under oksygenfrie forhold, noe som ytterligere påvirker kjemien og biologien i negativ retning. Det er derfor et tankekors at mikrobiologi ikke tillegges mer vekt, når man skal iverksette rensetiltak som skal gi bedre levevilkår for fisk i Oslofjorden?

Trenger en bredere analyse

I dag pekes det på kloakk og landbruk som hovedproblem for fjorden. Svært kostbare miljøtiltak iverksettes basert på denne antagelsen, uten at man vet om rensetiltakene faktisk virker.

Det trengs derfor en bredere analyse av miljøproblemene i Oslofjorden, ellers risikerer vi at kostbare investeringer ikke gir ønsket effekt.

Det er vanskelig å finne rett medisin, hvis diagnosen er feil. Store mengder organisk materiale – humus – fraktes ut i fjorden via elver, særlig etter flom og milde vintre.

Transporten av organisk karbon fra land til hav øker med 3 % årlig, og økningen har vært lineær (3 %) helt tilbake fra år 2000.

Økt tilgang på organisk materiale fungerer som høyoktan drivstoff på mikrobiologien i Oslofjorden.

Dette kan meget vel være en viktig medvirkende årsak til hvorfor Oslofjorden gisper etter luft?

Landbruket har levert, men blir det verdsatt?

I diverse rapporter ser man at landbruket tilskrives ansvaret for 43 % av nitrogenlekkasjene til fjorden. Det er sjelden det........

© Fredriksstad Blad