Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når en ser på skogene i Bergen og i områdene rundt, så er sjansen ganske stor for at du ser store mengder sitkagran. De sprer seg fort, og med mindre vi tar grep nå, vil det i løpet av de neste årene bli svært mange flere av dem.

Vi liker skog, og i utgangspunktet burde ikke det være negativt med flere trær. Men denne typen skog hører ikke hjemme her. Den svartelistede arten fortrenger naturen og skogen som hører til på Vestlandet og i Bergen, og er dermed en stor trussel for vårt biologiske mangfold.

Sitkagran er en fremmedart som står på svartelisten over arter vi ikke har naturlig i kommunen vår.

Den sprer seg raskt og brer seg ut over områdene den har blitt beplantet som produksjonsskog.

Siden 50/60-tallet, da grunneiere fikk økonomisk kompensasjon for å plante denne arten, ser vi i dag at spredningen i mange områder er ute av kontroll.

Kommunen er en stor grunneier, og bekjemper spredning av arten der naturtyper som blant annet kystfuruskog er truet. Dette er bra, men man burde som ansvarlig grunneier hindre spredning uansett.

Alle grunneiere er i utgangspunktet ansvarlig for at det ikke spres fremmede arter ut fra de områdene som er beplantet. Dette er hjemlet i lov i Forskrift om fremmede arter.

Men er alle grunneiere bevisst sitt ansvar, slik at spredning blir forhindret? Dagens situasjon tilsier at svaret dessverre er nei.

Vi mener derfor at Bergen kommune bør være et foregangseksempel på å ta ansvaret selv.

Samtidig kan kommunen bidra til å bevisstgjøre de grunneierne som har felt med produksjonsskog med sitkagran der det er registrert spredning. Slik kan vi hindre at viktig biologisk mangfold går tapt fordi en svartelistet art sprer seg ukontrollerbart.

Byrådspartiene har selv nevnt sitkagran som et problem. Nå får de muligheten til å faktisk ta grep.

Er de villig til å følge ord opp med handling?

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med din mening

© Fanaposten