De svømmer i penger, men nekter å bruke dem. De er like gjerrig som Onkel Skrue!
Av Aage G. Sivertsen, historiker og forfatter
På 1990-tallet var Kristiansund en spøkelsesby. Hotell Fosna ble solgt for 7,5 millioner. Eiendom var i realiteten gratis. Gågata, kaia, Storgata var så godt som tom for leietakere. Løkkemyra var fortsatt bondelandet. Sterkoder ble lagt ned. Alt så mørkt ut. Det var stille.
I dag er det ikke en ledig tomt på Løkkemyra. Det er som å besøke en storby. Det hagler med kjøpesentre og den gamle fiskerlandsbyen gikk over til å bli oljebyen. Man kan si, sten for sten ble byen bygget opp igjen. Ikke med trelast eller klippfisk, men med olje og gass. Og fiskerinæring. Averøy og Smøla har blomstret med oppdrettsanlegg. Omlandet til Kristiansund har blomstret.
Byen får til alt – også nytt sykehus?
Byen fikk en av landets flotteste badeland, Atlanterhavsbadet. Brattthallen var livsviktig så lenge vi ikke hadde kulturhus. Vi fikk til og med innendørs skøytebane! Som om ikke det var nok, skulle Atlanten bygges på nytt. Gressmatte og et storstilt stadion. Storkaia ble bygget ut og byen fikk et nytt kjøpesenter, takket være Harald Storvik og Steinar Ludvigsen. Byen fikk Norgesmestre både i volleyball og sjakk. Operaen holdt fortet. Byens selvbilde var i ferd med å løfte seg. Alt dette førte til at innbyggerne til og med fikk troen på at de kunne få et fotball-lag i eliteserien. Som en slags finale kom «Kulturfabrikken», som Øyvind Frisvold hadde klokkertro på. Og så Campus og Normoria. De to siste kan vi takke tidligere fylkesmann Ottar Brage Guttelvik for. Pål Farstad bidro til at byen fikk sitt, skal vi si lille «universitet». Campus var viktig, men byens storstue er Normoria. Det er et kulturelt trekkplaster for hele Midt-Norge. For et praktbygg. Endelig fikk operaen sin moderne scene. Da jeg spurte Guttelvik for tre år siden om han skulle gi seg, svarte han: «Ikke før Campus og Normoria er på plass». Nå er Guttelvik styreleder i «Sparebankstiftelsen Nordvest», hvor Folland er daglig leder. Denne stiftelsen er noe av det viktigste som har skjedd på kulturfronten på Nordmøre noen gang. De har delt ut penger til 410 foreninger siden oppstarten. For noen uker siden ga de musikkspillet «Lady Arbuthnott» i Sunndalen 750.000 kroner. En formidabel gave til 30-årsjubileet.
Byen mangler noen kvalifiserte ledere for å ta nye steg. Når det er sagt; På meg virker det som om driften av Normoria er veldig profesjonelt. Cathrine S. Ingebrigsten, som har ansvaret for ballettdanserne, er unik. Ja, jeg har researchet henne. Operasjef Line Andresen smiler 360 grader, og det med god grunn. Hun har vært med og samlet trådene. De to sistnevnte er eksempler på personer som har sin utdanning et stykke utenfor Omsundbrua. Istedenfor at stillinger går i arv eller rekrutteres via sterke nettverk – søk utenfor slekta, søk utenlands – i det minste søk personer som har erfaring, ikke bare med andre dialekter, men også med andre språk.
At byen har lyktes så til de grader, har sine årsaker. Jeg er i tvil om det er på tross av eller på grunn av dyktige politikere. Faktum er at man har lyktes, med unntak av sykehuset. Der gjenstår det enda en viktig jobb å gjøre. Vi skulle få verdens beste Distriktsmedisinske Senter. Har vi fått det? Nå som byen har «alt» kan vi ikke se grenser for at den fortsetter å utvikle seg. Thor Heyerdahl sa en gang: «Jeg har hørt om grenser, men aldri sett noen». Kan det bli det nye slagordet for Kulturbyen Kristiansund? Kan byen bygge nytt sykehus?
Pris til Landbakk og Holten
Gjerne er det enkeltpersoner som fortjener en ekstra blomst. La oss starte med det siste. Arild Dybå. Sjef for Sundbåten, Gripruta og det meste som har med reiseliv å gjøre. For et positivt funn for byen. Han fortalte meg forleden: «Jeg tjente gode penger offshore og hadde mer enn halve året fri, men det jeg gjør nå er ti ganger morsommere». Sånn skal det lyde. Vi trenger personer med hjerte – og hjerne.
Kjetil Thorsen må være symbolet på samhandling. Vi var uenige om elitesatsningen den gangen jeg var engasjert i KBK, men Thorsen lyktes til slutt. Av med hatten for hva den mannen har gjort. Han har bygget opp en merkevare med kvalitet. Det er derfor spenstig av klubben å bytte ham ut med en personlighet som må oppfattes som en kraftig motsetning til Kjetil. Når det er sagt. Kanskje KBK trenger en som snakker i overskrifter? Dugnadsånd og samhold er ikke nok for å hente medaljer. Litt fanskap må til. Der ligger Christian Gauseths mulighet. Samtidig bør han forstå hvilke verdier som Thorsen har tilført denne klubben. Om ikke Gauset forstår at «floa som flør i mitt hjerte», er det ofte flyavganger fra Kvernberget.
Den som styrer KBK i dag, Odd Folland, er involvert overalt. For noen måneder siden påpekte jeg utfordringene med hans habilitet. Men da må det legges til at jeg tviler på om det er mange som kan matche Folland i engasjement og innsats for at positive ideer får støtte. Som tidligere banksjef i Nordmøre Sparebank var han med på å gi et betydelig beløp til lokalsamfunnet. I den stillingen han nå har, som daglig leder for Sparebankstiftelsen, er han en pådriver for positive tiltak på Nordmøre. Det er ikke få firma og foreninger som kan takke Folland for innsatsen.
Øyvind Frisvold får ta store deler av æren for at Kulturfabrikken ble født. Det som har skjedd med den de siste 2-3 årene karakteriserer jeg som et fenomen. Dag Inge Landbakk og Hege J. Holten har laget gull av gråstein. Listen over kjente artister som opptrer er mer enn imponerende. Skulle jeg gitt en pris til noen i denne byen må det være Landbakk og Holten.
Jeg savner fortsatt et næringsliv som har litt større interesse for kultur. Jeg er klar over at dere støtter KBK, men det er faktisk andre aktiviteter utover fotball som er viktig i et lokalsamfunn. Byen har et fabelaktig kunstnermiljø. Viktig for byen? Nordic Light, kjent som en av verdens beste fotofestivaler. Viktig for byen? Annetts Danceteria har 40 års-jubileum. Viktig for byen? For å være helt konkret: Hva har ditt firma sponset Anetts Danceteria med de siste 20 eller 40 årene. Er ikke hennes dansegruppe, hvor tusenvis av ungdommer har funnet sin positive aktivitet viktig for byen? Skal dere gi henne en bursdagsgave i år som plaster på såret?
Hydro – like gjerrig som Onkel Skrue
Dette ble mye positiv om Kristiansund. Byen er ikke kjent for sine litterære interesser, men når en av Norges beste forfattere, Edvard Hoem, skriver sine bøker, henter han historier fra de fire øyene. Det er klippfiskbergan som byen er mest kjent for. Nå har vi gått inn i en ny tid. Mens vi venter på 7. bindet av byens historie, som visstnok er påbegynt, men aldri blir ferdig, får vi utvide horisonten. Tenke fremover, tenke positivt. Byen i ferd med å bli et senter for Nordmøre, kanskje for Møre og Romsdal. Vi får til alt. Det er fasiten. Vant ikke KBK mot Molde fire av fire ganger i 2025?
Jeg kunne skrevet litt om hva som skjer i de andre kommunene også. For eksempel Sunndal. Jeg har aldri forstått at folket i Sunndal har akseptert at Hydro Aluminium, som går med fire milliarder i årlig overskudd, ikke gir mer tilbake til lokalsamfunnet.
De svømmer i penger, men nekter å bruke dem. De gir noe over 800 000 kroner årlig, har jeg fått informasjon om. Om de ga bort 1 % av overskuddet til Sunndal kommune – og foreninger, ville det tilsi 4 til 5 millioner i året. Ekstremt høye tall for en liten kommune og frivillige foreninger. Som et sandkorn i Sahara for Hydro Aluminium. Tallene er neppe presise, men temaet og hensikt med å nevne problemstillingen er verdt å nevne.
Jeg forsøker å si at alle firma som får store overskudd har et samfunnsansvar. Akkurat der har venstresiden i politikken helt rett. Har man først laget kake, må man dele på den. Hvorfor er det ingen i Sunndalen som går i strupen på Hydro? Det bør være en god sak for den fremoverlente redaktøren av Driva, Tommy Fossum. Eller kanskje Tidens Krav sendte en mail og spurte ledelsen i Hydro om de har god samvittighet?
Nå skal jeg få på meg klappskøytene. Det er en stund siden sist.
