Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager har mange flotte barn begynt på skolen. Nye elever, nye trinn, nye skoler, nye utfordringer og nye dynamikker møter både små og store.

Alle har forskjellig bagasje, bakgrunn, oppvekstsvilkår, personlighet og familie, men fellesnevneren er skolens nødvendige kollektive fang. Derfor, og mer enn noensinne, bør vi voksne, som forhåpentligvis er mer bevisste på de store sammenhengene, forklare og formidle på barnas nivå viktigheten av å se og akseptere andre rundt seg, selv om de er ulike.

Livet har lært mange av oss å bli ydmyke med årene, hvordan handling og konsekvens faktisk fører til noen underfundige årsakssammenhenger. Derfor ser man ofte mildere fremtoninger jo eldre vi blir. Hos de aller fleste.

Hat, skepsis og fremmedgjøring kommer ofte av frykt og uvitenhet. Noe er fremmed og skummelt til det ikke er det lenger, ikke sant?

Hvorfor skal vi ikke da dele denne livsvisdommen med våre yngste? Hvorfor skal vi alle finne opp hjulet på nytt når vi like greit kan ta med oss tillært kunnskap og begynne på selve bilen?