Buskerud-ungdom i utenforskap utgjør 255 skoleklasser
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Denne uken begynte over 9.500 elever på videregående skoler i Buskerud. Hver og én av dem er viktig for fremtidens arbeidsliv. Likevel vet vi at mange faller fra underveis. Hvordan skaper vi et utdanningsløp som flere fullfører – og som leder til jobb?
NAVs ferske tall viser at 700.000 personer i alderen 20–66 år står utenfor arbeid og utdanning i Norge. I Buskerud gjelder dette over 34.000 mennesker – det betyr at mer enn én av fem i yrkesaktiv alder ikke får brukt ressursene sine.
Unge er spesielt utsatt. Ifølge Nav er over 16 prosent av alle mellom 20 og 29 år i utenforskap. I Buskerud er tallet 17,1 prosent. Vi ligger med andre ord over landsgjennomsnittet.
«Om alle de unge som i dag er i utenforskap i Buskerud skulle gått på skole, ville det tilsvart 255 skoleklasser, med 20 elever i hver klasse», ifølge direktør i Nav Vest-Viken, Laila Gustavsen.
Fullført videregående opplæring er ofte et minstekrav for å komme inn på arbeidsmarkedet. Likevel står for mange uten denne nøkkelen. I Buskerud lever litt i overkant av 5.100 unge voksne i utenforskap, 2.200 av disse har ikke inntektssikring. Det er alvorlig.
Derfor har vi i Buskerud satt «mer innenforskap» som en hovedprioritet.
Veldig mange av de unge voksne som lever i utenforskap i Buskerud, har ikke fullført og bestått videregående skole.
Buskerud fylkeskommune samarbeider tett med kommunene, næringslivet og frivilligheten for å sikre at flere fullfører og består videregående skole, at flere kommer i arbeid og at færre blir stående utenfor. For å lykkes trenger vi skreddersydde utdanningsløp, tettere oppfølging, og flere innganger til arbeidslivet – også for dem som ikke passer inn i det tradisjonelle A4-løpet.
Vi må gi plass til dem som vil arbeide, men som ikke har formell kompetanse, eksempelvis fagbrev. Skolene gjør allerede en viktig jobb med tilpasset opplæring for ungdom som trenger det, og vi har flere alternative opplæringsarenaer som «UngInvest» og «Fremtidens» skole. Samtidig må vi ikke glemme de voksne som står utenfor arbeidslivet – de representerer en stor og verdifull ressurs for samfunnet.
