Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ett barn dødt er ett for mye. De som står tilbake midt i tragedien - jeg ønsker dem fred.

Hva er det egentlig vi bør diskutere? Et barn døde etter at fødselen først startet hjemme. Jeg mener - vi må løfte blikket fra dette ene dødsfallet.

Vi andre skylder hverandre å snakke om sammenhengene mellom kvinnehelse, starten på livet og finansiering. Ja, de greiene der igjen. Når det kommer til kvinnehelse blir jeg helt bunadsgerilja, med liten forståelse for helseforetakenes balanse i regnskapet.

Siri Narverud Moen

Drammenser Siri Narverud Moen skriver fast for DT om kultur og politikk, og om å være mamma i byen og naturen. Hun har tidligere bodd i Berlin, Oslo og Trondheim. Narverud Moen og skriver og lager radio for flere medier.

Det kan komme en rettssak der en fødselshjelper – som valgte å stå utafor sykehussystemet – kan bli blant dem som stilles til ansvar. Den triste saken, omtalt i både DT og andre medier, utløser spørsmål rundt en rekke sammenhenger:
* Retten til å ha kontroll på situasjonen som en fødsel er.
* Grenser for dem som sprer informasjon om noe annet enn det som – i dag – er det normale valget, sykehusfødsel, ofte medisinert.
* Usikre mødre.
* Påståtte overgrep på sykehus i forbindelse med fødsler.

Disse igjen utløser et skred av nye spørsmål og følelser avhengig av hvem som tenker på dem. Alt rundt fødsel og beskyttelse av barn kan være følsomt.