Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Diskusjonen om kommune og fylke er på bordet igjen, en prioritert sak for Høyre. 2.-kandidat i Buskerud, Sandra Bruflot, argumenterte for en nedleggelse av fylkeskommunen hos NRK Buskerud og er heller ikke fremmed for kommunesammenslåinger.

Argumentet er at vi ikke trenger fylkeskommunen og at alt løses bedre av store kommuner. Når folkestyret reduseres til et regnestykke like avansert som en kassalapp fra ditt siste besøk på matbutikken blir kanskje svarene enkle, konsekvensene kan bli store.

Det er selvsagt lett å klage på at det koster penger å drive en fylkeskommune, og det fremstår veldig edelt å sitere fylkesordføreren i Akershus som sa at dette ikke handler om hvor mye makt han skal ha som fylkesordfører. Demokrati koster penger uansett om det er kommune, fylkeskommunen eller storting, men når løsningen på problematiseringen rundt kostnaden ved å drive en fylkeskommune blir redusert til at oppgaven kan løses av en stor kommune så viser du to ting.

Det er verdt å nevne at vi fikk kommuner i Norge i 1837 særlig fordi det var de som bodde rundt om i landet som satt med stor lokalkunnskap og erfaring som ingen sentral embetsmann kunne ha.

Samtidig er det slik at ikke alt er formålstjenlig å forsøke å løse internt i en kommune. Å innse at samarbeid kan løse større oppgaver er ikke noe tegn på svakhet i systemet, derfor etablerte man fylkeskommunen. Det er fylkeskommunens oppgave å gjennomføre tiltak som har interesse utover den enkelte kommune og bære utgifter som ikke bør belastes en enkelt kommune.

Fylkesveier, kollektivtransport og videregående skoler er eksempler på dette, kanskje burde man heller vurdere om det er flere oppgaver kommunene kunne løst bedre på fylkeskommunalt nivå og med det lettet presset på kommunene.

Selvsagt kan en stor kommune drive en videregående skole, det er ikke problemet ved et slikt forslag. Derimot så er det slik at de videregående skolene rundt om i landet ikke drives likt, skolene utfyller hverandre, og linjetilbud varierer. Fylkeskommunen har ansvar for å følge opp behov for utvikling av linjene i et stort perspektiv slik at man regionalt klarer å utdanne fagarbeidere og studenter ut ifra det som er samfunnets totale behov.

Uten fylkeskommunen vil det bety at vi får to........

© Drammens Tidende