Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Petter Frølich fra Høyre stiller nylig på LinkedIn spørsmål ved om vi har «for mange tullestudier» i Norge. Det er sterke ord. Ord som vitner om en forenklet forestilling om hva høyere utdanning er og bør være. Det er mulig dette utspillet er ment å provosere.

Det lykkes det i så fall med. Men det treffer også en alvorlig nerve i en viktig og kompleks debatt – om hva slags kompetanse vi som samfunn trenger.

Dimensjonering av høyere utdanning er ikke et regnestykke med ett riktig svar. Det er et samspill mellom studentenes interesser, samfunnets langsiktige behov og arbeidslivets utvikling.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har vi et tydelig samfunnsoppdrag: Vi utdanner lærere, sykepleiere, ingeniører, økonomer og andre med profesjonsrettet kompetanse som trengs i regionen og landet vårt.

Men vi utdanner også kandidater i disiplinfag og tverrfaglige programmer – blant annet innen bærekraft, mangfold og interkulturelle relasjoner – fordi disse utdanningene også gir viktig kompetanse og ferdigheter.

Frølich nevner studier som «sosial bærekraft», «interkulturelle relasjoner» og «kjønn, seksualitet og mangfold» som eksempler på hva som angivelig er unyttig.

Men hva forteller dette oss egentlig? At samfunnsutfordringer knyttet til inkludering, folkehelse, likestilling eller sosial ulikhet ikke fortjener akademisk oppmerksomhet? At kritisk tenkning, tverrfaglig forståelse og innsikt i sosiale prosesser er overflødig i framtidens arbeidsliv?

Ved USN – og i........

© Drammens Tidende