Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ser det så godt som hver dag, på tur med hunden min. Disse vandrende Munch-museene.

Knekk i nakken. Hundebåndet i den ene hånden, mobilen i den andre.

Blikket er festet på mobilen mens tommelen flikker sporadisk til neste video på tiktok eller innlegg på Instagram.

Jeg ser det i nabolaget, i hundeparken, i skogen.

Fenomenet kjenner verken kjønn eller alder.

Jeg ser både ungdommer og godt voksne mennesker som ikler seg rollen som myk trafikant, og beveger seg med en slags forventning om at vi andre skal gå slalåm rundt dem mens de er helt frakoblet omverden.

Kanskje løfter de blikket i ett sekund når jeg nærmer meg. Kanskje trekker de til seg bikkja om den reagerer. Kanskje.

Da mobilen mistet fysiske knapper og fikk apper, så jeg på det som en slags utjevning av livets kjedelige øyeblikk.

Venterommet før legebesøk? Null stress.

Togstans i tunnelen? No problem.

Vi ga den lillefingeren, og siden har den spist seg mer og mer inn i hverdagen.

Nylig kom det nye skjermråd. For de under 2 år frarådes skjerm helt. Men hvor blir det av skjermråd for dummies?

Er du på lekeplassen med barnet ditt?........

© Drammens Tidende