Reagerer på kommentarene: – Gjør skade og skaper frykt
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Under en artikkel i Drammens Tidende om den kommende Pride-uken i august 2025, strømmet det på med negative reaksjoner som førte til at feltet måtte stenges. Kommentarer som: «Nå er det fa* meg nok», «Skal dette presses på oss hele året?», samt latter, sarkasme og bilder av prideflagget brukt som dopapir, preget feltet.
Det er dessverre ikke en ny oppførsel, men fortsatt ikke akseptabelt etter min mening. Og det gjør noe med meg, når det negative er så massivt.
Jeg kjenner det treffer et sted i brystet hvor hjertet banker for noe større. For dette handler ikke om overdrivelser. Det handler om liv. Jeg er ikke skeiv. Men jeg vet hva det vil si å bli møtt med skepsis fordi du uttrykker deg annerledes.
I mine 21 leveår har jeg flere ganger kjent hvordan blikk kan gjøre deg liten. Jeg har blitt ropt etter, kalt «homse», ikke som identitet, men som angrep. Og jeg vet at selv om jeg ikke lever med det hver dag, gjør det noe med deg når folk mener du fortjener mindre plass fordi du utfordrer en norm.
Derfor reagerer jeg. Fordi det som skjer i kommentarfeltene sier noe om hva vi tillater, og hva vi tier om. Det viser at kampen for trygghet og verdighet ikke er over. Og det handler ikke bare om skeive rettigheter.
Det handler om hva slags samfunn vi vil være. Vil vi være et sted hvor kjærlighet må skjules for å være trygg? Hvor frykten får mer plass enn forståelsen? Hvor noens eksistens og identitet blir sett på som en provokasjon?
Jeg forstår at noen kjenner på ubehag når normer utfordres. Men ubehag er ikke det samme som fare. Og frykt gir oss ikke rett til å såre eller hetse. Pride er ikke støy for å lage oppstyr. Det er etter min mening motstand mot stillheten som har kostet liv og mange menneskers verdighet.
Det er ikke et krav om å få mer, det er et rop om å få være. Når noen sier «det burde holde nå», så spør jeg… holder det for de som fremdeles ikke tør å holde hånden til den de elsker? Holder det for de som vurderer hvor trygt det er å være synlig i eget uttrykk? Holder det når mange av oss vet at mange mennesker fortsatt mister........
© Drammens Tidende
