Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under Kulturytring i Drammen i juni, deltok jeg i en panelsamtale med overskriften: Under press – er skole, utdanningsinstitusjoner og bibliotek rustet til å stå imot autoritære tendenser?

Et svimlende spørsmål med opplagt stor fallhøyde. Det er enklere å beskrive utfordringsbildet enn å peke på klare svar.

Det var naturlig å trekke veksler på mine erfaringer fra årene som rektor ved Drammen videregående skole. Sammen med gode samtalepartnere fra bibliotek og media opplevde jeg at vi kom et stykke på vei.

Vi snakket mindre om hva som kan defineres som autoritære tendenser og hvem de representerer, og mer om at demokratiet trenger fornyelse. Det er den sterkeste beskyttelsen mot en autoritær tidsånd.

Nøkkelen er å endre dramaturgien i våre samtaler i alle sammenhenger. Vi må samtale mer og debattere mindre.

Er skoler forberedt på å håndtere press på ytringsfriheten og opplevd manglende ytringsrom?

På ett nivå mener jeg skolen er godt rustet ved å ha et tydelig verdifundament i overordnet del av læreplanen, og demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig tema som skal integreres i alle fag fra barnet begynner i 1. klasse til ungdommen avslutter videregående opplæring. Og skolens personale er i høy grad dedikerte bærere av skolens verdigrunnlag.

Et svært tydelig uttrykk for dette så vi under pridemarkeringer denne våren.

Utdanningsdirektoratets direktør skrev en kronikk i VG som vektla at skolen skal være et trygt sted for alle barn og unge, og at å heise regnbueflagget og markere pride, er helt i tråd med de grunnleggende verdiene skolen er bygget på.

Direktøren for oppvekst i Drammen kommune har uttalt det samme, godt støttet av samtlige rektorer i kommunen. Og vi er mange som slutter oss til dette og er glade for at skolen i en tid der pride og mangfold er under press, ikke viker unna.

Og det er verdt å merke seg at begrunnelsen er at alle barn og unge skal være trygge og kjenne tilhørighet i skolefellesskapet. Vanskelig å være uenig i det også.

Men for ikke helt å hoppe over utfordringsbildet, kan jeg dele en historie. Hvorfor må vi feire pride? Det spørsmålet fikk en venn da han var vikar på en ungdomsskole denne våren.

I denne sammenhengen er det relevant at han er i begynnelsen av 20-åra, med flerkulturell bakgrunn og at spørsmålet ble stilt direkte til ham og ikke i plenum. Kanskje var det ikke tilfeldig at de spurte nettopp ham.

Betyr det at det ikke er rom for å stille denne typen spørsmål i de åpne fellesskapene på skolen?

Først og fremst, det bør absolutt være rom for å stille et slikt spørsmål i alle klasserom. Men historien kan tyde på at det kanskje ikke oppleves slik.

Undersøkelser viser at elever vegrer seg for å delta i klasseromsdiskusjoner om kontroversielle spørsmål av frykt for reaksjoner. Dette til tross for at de ikke selv har........

© Drammens Tidende