Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når noen ber om gi oss fritak fra Pride-markeringer i i barnehager og skoler, bør vi spørre oss hva de egentlig ønsker fritak fra. Er det selve flagget? Markeringen av mangfold? Eller er det budskapet om at alle barn, uansett hvem de er eller hvem de elsker, skal føle seg trygge?

Regnbueflagget har aldri handlet om å tvinge noen til å mene noe bestemt. Det er et symbol på frihet, på retten til å være seg selv uten frykt for hets, vold eller diskriminering. Likevel ser vi stadig forsøk på å fremstille Pride som en ensrettet ideologi, snarere enn en feiring av menneskelig mangfold. Når noen ber om fritak, er det verdt å spørre: Ønsker de virkelig frihet til å mene noe annet, eller ønsker de frihet fra å anerkjenne at samfunnet består av flere enn dem selv?

Svarer Schultzen

Kathy Lie har skrevet et svar på debattinnlegget til Aril Johannes Schultzens om fritak fra deltagelse i Pride- markering i drammensskolen.

Pride er ikke kun en organisasjon eller et enkelt arrangement. Det er en bevegelse som har vokst fram som en reaksjon på historisk og fortsatt eksisterende diskriminering. Det er en påminnelse om at ikke alle har kunnet leve trygt og åpent, og at mange fortsatt føler seg utrygge. Når barnehager og skoler markerer Pride, er det ikke for å presse et bestemt syn på barn, men for å signalisere at de er trygge steder – uansett hvem barna er, hvem foreldrene deres er, eller hvem de en dag måtte forelske seg i.

Vi lærer barna våre om likeverd og respekt fra første dag i barnehagen. Vi lærer dem at mobbing er galt, at........

© Drammens Tidende