Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selv om krigen startet både brått og brutalt i vårt nærområde og drønnene fra Oscarsborg kunne høres over halve Hurumlandet, ble Drammens første møte med okkupasjonsmakten skånet for både krigsskip og panservogner. Tyskerne kom med buss! De reiste kollektivt.

Og ikke før den 11. mai. Bussene stoppet på Bragernes torg og søvnige soldater veltet ut, klare til å okkupere byen. Det hele gikk fredelig for seg med sjokkerte drammenserne som undrende tilskuere. Rådhuset ble inntatt, bygninger rekvirert og soldater utplassert på byens strategiske steder. For selv om våren hadde båret bud om lysere tider, spredte det seg fort en mørk uhyggestemning blant befolkningen, med daglige forordninger og stadig nye innskrenkninger i tilværelsen.

Selskabet til Drammens Forskjønnelse og Gavn

Selskabet ble stiftet 31. mars 1870.

Dens fremste oppgave var å beplante de mange nye gater og alléer som var blitt bygget etter de store bybrannene.

I 1930 hadde selskapet 2.300 medlemmer, og det hadde i 1939 ansvaret for 53 anlegg med 13 mann i arbeide.

I 1919 ble selskapets virksomhet delvis overført til en nyopprettet byarkitektstilling, som sammen med selskapet skulle overvåke byens utseende og vedlikehold av parkanleggene.

1. januar 1946 ble vedlikeholdet av byens parker helt overtatt av kommunen.

Formann i Selskabet pr. 2025 er arkitekt Arne Finn Solli.

Etter hvert som det første sjokket la seg og hverdagslivet utover sommeren 1940 så smått vendte tilbake, tok folk igjen til å sysle med sine egne saker, - også hager.

Samfunnet måtte opprettholdes og livet gå sin gang innenfor de rammer okkupasjonen satte, - så også for det foreningslivet som myndighetene tolererte. Og - det er lite som tydet på at «Selskabet til Drammens forskjønnelse og gavn» ble betraktes som særlig provoserende verken for okkupasjonsmakten eller den nazifiserte kommuneledelsen. Foreningen fikk være i fred.

Men det hele startet lenge før, etter en annen katastrofe, den store brannen på Bragernes i juli 1866. Det ble fort klart den gang, at blant kommunens formidable gjenoppbyggingsoppgaver var det lite penger igjen til parker og grøntanlegg. Våren 1870 ble det derfor startet et privat selskap med formål å ta seg noe av dette arbeidet. Foreningen fikk det tidsriktige og altomfattende navnet «Selskabet til Drammens Forskjønnelse og gavn», et navn som er beholdt siden, men som i dagligtale kun blir betegnet som «Forskjønnelsen».

Selskabet kom til å utgjøre byens parkvesen og fungere som dette i de kommende 75 år. Til driften fikk foreningen bidrag fra egne medlemmer, kommunen, Sparebanken og av alle steder, - fra Brennevinsamlaget! Virksomheten ble drevet som en kommunal etat og hadde 12-13 mann i arbeid.

Frigjøringsjubileet 2025

Kronikken er skrevet som et bidrag til feiringen av at det 8. mai var 100 år siden freden kom til Norge.

I 1920 fikk kommunen en donasjon fra byens store reder og industrimann, konsul Bull-Kiøsterud på Hotvet gård. Summen var på 20.000 kroner og avkastningen skulle brukes til å premiere byens vakreste hager. Premiene skulle deles ut en gang i året og Forskjønnelsen fikk i oppgave å finne aktuelle kandidater. Byen, som inntil da stort sett hadde utviklet seg nede langs elva, begynte for alvor og bre seg oppover i åssidene. Ene- og tomannsboliger ble reist, og det ble ofte lagt betydelig arbeid i å utforme både hus og hage. Det var dette arbeidet konsulen ville oppmuntre til med sin donasjon.

Selv om Forskjønnelsens arbeid hadde gått i bølgedaler, på grunn av varierende tilgang på penger, var det en aktiv forening i virksomhet da tyskerne ankom byen. Ikke minst skyltes dette en svært erfaren leder, overtrafikkinspektør i NSB, Henrik Walter. Som formann fra 1921 hadde han vært pytt og panne i alt som gjaldt parker og forskjønnelse gjennom hele mellomkrigstiden, og var et begrep i byen.

Men - med tyskernes inntreden skulle mye endre seg, også på park- og hagefronten. Byens parker ble gravd opp og det ble anlagt provisoriske tilfluktsrom i fall byen skulle bli bombet. Av frykt for matmangel ble det oppfordret til matauke ved å pløye opp plener og dyrke nyttevekster i stedet, både i byens parker og i private hager.

Hønsehold og griser ga også et........

© Drammens Tidende