Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takket være resolusjonen fra FNs generalforsamling, som ble vedtatt i mai i fjor, markeres denne dagen over hele verden. Etter denne FN-resolusjonen kan ingen si at de ikke hørte eller visste hva som skjedde i Srebrenica i juli 1995. Dette er en stor seier for sannheten og rettferdighetsprinsippene på planeten. De uskyldige ofrene i Srebrenica er ikke lenger savnede personer, de er nå et globalt sivilisasjonsfaktum.

For mødrene i Srebrenica, og for oss alle som overlevde folkemordet i Srebrenica, er dette en liten tilfredsstillelse, og til en viss grad en lindring av smerten for tapte sønner, brødre, fedre, slektninger, naboer og venner. Folkemordet i Srebrenica var ikke det eneste, men det var unikt ved at det skjedde foran øynene på de som hadde mandat til å forhindre det, men ikke ville.

Obligatorisk opplæring av unge mennesker over hele verden om det forferdelige folkemordet i Srebrenica er i ferd med å bli en permanent del av skolenes læreplaner, noe som gir håp om at det ikke vil komme noen nye Srebrenica-er.

Vi er vitne til at 11. juli i år markeres i mange land som ikke har gjort det før. Permanente fysiske monumenter reises i byer rundt om i verden til minne om folkemordet i Srebrenica. Tallrike minnemarkeringer, paneldiskusjoner, seminarer, filmer, skuespill, musikalske infernoer og utstillinger arrangeres, noe som viser at minnekulturen om ofrene for Srebrenica har blitt godt gjenopplivet.

Personlig, som en gjenlevende sønn av Srebrenica, hadde jeg æren og gleden av å organisere en utstilling av 50 av illustrasjonene mine på FN-plassen i Genève fra 28.-30.06.2025 - i anledning årets program for å markere 11. juli – minnedagen for ofrene for folkemordet i Srebrenica. Jeg er stolt av denne hendelsen og stedet der den fant sted, fordi det var den 30. utstillingen av verkene mine på 30-årsjubileet for folkemordet i Srebrenica.

Kunst er et levende minne. Det er den fluid som best formidler budskapet om kriminalitet gjennom tid og rom. Det er den største fordømmelsen av kriminelle for deres forbrytelser. Jeg lever i håpet om at seremoniene som markerer 11. juli vil omsettes til konkrete handlinger i praksis, og forhindre nye Srebrenica-er rundt om i verden.

Men hvorfor har det........

© Drammens Tidende