I påsken publiserte jusprofessor Benedikte Høgberg et Facebook-innlegg som førte til at den foreslåtte – og nær vedtatte – kriseloven ble stoppet i siste time.

Heidi Wittrup Djup Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist ved Klinikk for krisepsykologi. (Natasha Busel/Fana fotostudio)

Argumentene mot lovforslaget var kjent for politikerne gjennom høringssvar og kronikker, men var i liten grad hensyntatt i det endelige forslaget – som altså hadde flertall frem til påskens snuoperasjon.

I disse dager skal en annen type «kriselov» vedtas. Den handler ikke om regjeringens myndighetsutøvelse i krisetider der rikets sikkerhet trues.

Den handler om kriserammede barn og foreldrenes myndighet – når barnas sikkerhet trues. Om barn, som i fravær av tilfredsstillende beskyttelse i egen familie, er avhengige av et lovverk som muliggjør forsvarlig ivaretakelse av deres rettigheter og behov.

Også dette lovforslaget er møtt med motargumenter som så langt er oversett. Jeg snakker om forslaget til ny barnelov. Loven som skal beskytte barn i fare og potensielt skadelige livssituasjoner.

Det nye forslaget inneholder mange positive endringer. Det har en appell, fordi det vektlegger barnets rett til medvirkning og verdien av likestilt foreldreskap når foreldre ikke lever sammen.

Saker der foreldrene blir enige, byr sjelden på problemer. Barneloven er desto viktigere når foreldrene ikke blir enige.

Jeg støtter at samfunnet omfavner den viktige rollen som foreldre spiller i de aller fleste barns liv, og at vi innretter praksis og holdninger med likestilt foreldreskap som ledestjerne.

For mange barn vil delt daglig myndighet etter samlivsbrudd være en god ordning. De fleste foreldre klarer å bli enige om en god løsning etter et samlivsbrudd, de klarer å sette........

© Dagsavisen