Derfor snakker Norge med (nesten) alle
Vi lever i en turbulent verden. Kriger raser i Europa, Midtøsten og Afrika. Folkeretten utfordres. FN-systemet er under press. USA under Trump er uten særlig vilje til å innordne seg internasjonale institusjoner og regler.
Andreas Motzfeldt Kravik Andreas Motzfeldt Kravik er statssekretær i UD for Arbeiderpartiet. (UD)
Hva skal Norge gjøre i møte med disse negative trendene?
Vi må ta utgangspunkt i Norges tradisjonelle sikkerhetspolitikk. Denne har vært basert på fire pilarer.
For det første et sterkt forsvar og en kraftfull euro-atlantisk sikkerhetsallianse gjennom Nato.
For det andre et systematisk arbeid for å sikre respekt for folkeretten.
For det tredje vektlegging av forpliktende internasjonalt samarbeid for å løse globale utfordringer.
For det fjerde en vilje til å snakke med (nesten) alle for å bidra til fred og konfliktreduksjon.
I et essay i European Council on Foreign Relations argumenterte jeg nylig for at summen av disse fire pilarene bør forstås som «den norske modellen» innen internasjonalt diplomati.
Må vi nå gjøre om på denne modellen?
En ustabil verdenssituasjon og særlig Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina gjør at europeiske land må ta større ansvar for egen sikkerhet. Det inkluderer også Norge.
Regjeringen har, med støtte fra alle partier på Stortinget, derfor bevilget en historisk satsing på Forsvaret. Nansen-programmet til Ukraina er utvidet kraftig. Vi deltar aktivt i den europeiske kraftsamlingen rundt forsvars- og sikkerhetspolitikken. Det er en styrke at dette er en politikk det er enighet om i Norge.
Vi må våge å ta opp folkerettsbrudd også der det er fristende å tie som følge av politisk press eller kortsiktige prioriteringer.
For regjeringen har det imidlertid vært avgjørende at de øvrige elementene i den norske modellen også styrkes. Norsk sikkerhet og velstand beror på mer........
