I skrivende stund arbeider tankene mine med en utfordring jeg har fått fra Fjellhaug: Å tale på et møte over temaet «Det 8. bud». Altså ett av de ti bud.

Foran meg har jeg Petter Dass sine ti sanger om de ti bud. Han innleder slik:

«Så titt du slår dine hender ut,

ti fingrer kan du regne.

Så mange er óg Herrens bud,

som læres allevegne.»

Ja, er det ikke genialt? Ett bud per finger. Enkel og tjenlig pedagogikk!

Det 8. bud lyder slik: «Du skal ikke vitne falskt mot mot din neste.»

I det gamle Israel hadde dette budet en særlig adresse til rettsprosesser. Noen kunne fristes til å vitne falskt om en som var anklaget, for eksempel en person som en ikke likte. Slik kunne en påvirke utfallet negativt.

Trolig skjedde også det motsatte: En vitnet falskt for å redde en skyldig person og dermed hindre en riktig avgjørelse.

Gjennom bibelhistorien aner vi at det 8. bud angår langt mer enn rettsprosesser. Ja, etter hvert har det blitt som en paraply over alle formaninger mot falskhet. Og budet har blitt en påminnelse om hva som menes med å «vandre i sannhet».

Dette ser vi klart i Luthers forklaring til det 8. bud. Her er både advarsler og formaninger:

«Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på........

© Dagen