Som psykolog og tidligere tillitsvalgt, har jeg stått midt i mange av dilemmaene jeg nå skriver om. Ikke bare som enkeltperson, men som stemme for andre som har vært slitne, redde for å si ifra - og ofte alene.

Jeg har helt siden jeg var 10 år stått nær både fysisk sykdom og psykisk lidelse - ikke bare som fagperson, men som pårørende.

Jeg har erfart hvordan det tærer på nervesystemet ditt, å våkne med bekymring som første tanke, og å legge seg med uro som siste. Hvordan livet krever mer av deg enn det du alltid klarer å gi. Og hvordan egenomsorg ikke er egoisme, men ren overlevelse.

Da jeg selv ble sykmeldt etter langvarig belastning, både personlig og profesjonelt, opplevde jeg et sjokkerende mønster: Istedenfor støtte, kom skepsis. Istedenfor spørsmål, kom sladder. Istedenfor fellesskap, kom taushet.

Som psykolog og spesialistkandidat i klinisk voksenpsykologi har jeg i perioder valgt å dele........

© Dagbladet