Det finnes noen temaer som, når de adresseres og diskuteres i en hvilken som helst foreldregruppe, skaper splid og debatt (i alle fall hvis folk er ærlige). Jeg døper dem herved «de tre s-ene»: Søvn, sukker og skjerm.

De to første har det lenge eksistert nasjonale råd om, og tidligere denne måneden kom også Helsedirektoratet med «råd om skjermbruk blant barn og unge». Her hevdes det at rådene «legger til rette for trygg og positiv bruk av digitale medier for å beskytte barn og unge mot innhold som øker risikoen for stress, negative tanker og følelser».

For ordens skyld må det også nevnes at det er mulig å komme med innspill til rådene, som er på høring til oktober.

Og bare for å ta det først: Skjermbruk er selvsagt opp til hver enkelt, og de aller fleste tar gode valg for sine egne barn og i sin egen situasjon. Målet med rådene bør likevel være at de oppleves som en slags forenkling av hverdagen og valgene man må ta. Men å belæres om antall minutter som bør eller ikke bør brukes på skjerm – som ikke hjelper meg noe som helst – det orker jeg faktisk ikke.

Selv bør jeg være en slags drømmebruker av disse rådene, med barn som tikker av i tre av alderskategoriene. Problemet er bare at rådene framstår som lite behjelpelige, fjerne fra virkeligheten og egentlig ganske elendige. La meg prøve å forklare hvorfor.

En skjerm er for det første ikke en skjerm.

Rådene skiller ikke mellom en tv, en iphone eller noe annet. Og enda verre, rådene har tar ikke tilstrekkelig høyde for ulike typer innhold. For all del: Det presiseres for alle aldersgrupper at de bør se på alderstilpasset innhold og at barn under 12 år bør unngå sosiale medier. Sistnevnte skulle for øvrig bare mangle, da det faktisk er 13 års aldersgrense på tjenester som Snapchat,........

© Dagbladet