I forrige uke kunne det gått skikkelig galt!

Jeg anser meg selv som forholdsvis vant med dyr. Ikke minst fordi mine besteforeldre hadde gård med melkekyr på Sør-Jæren. Her tråkket jeg mine barnesko og jeg har mine beste barndomsminner derfra.

Deler av barndommen min var preget av alminnelig gårdsdrift. Som barn hjalp jeg gjerne morfar med å stå ved åpninger i tråkket hjem til fjøset med en pinne i hånda for å hindre dyrene i å gå andre steder enn der de skulle når de skulle hjem for å melkes i kveldinga.

«Å gå i mode» kalte vi det.

Eller «å gå i møte» som det ville vært på bokmål. En liten gutt på 8-10 år, med en pinne i hånda var nok til å møte kyrne og lede dem i riktig retning. Det er flere tiår siden mine besteforeldre avviklet gårdsdriften, og det er ikke lengre verken dyr eller besteforeldre på gården.

Utviklingen innen gårdsdrift har vært stor de siste tiår. Mange gårdsbruk har forlatt melkeproduksjon til fordel for kjøttproduksjon og ammekyr. «Nye» britiske og franske raser har overtatt markene og dette er slett ikke det samme som norsk rødt........

© Dagbladet