På det meste hadde jeg rundt 20 designervesker. 

De sto pent i skap og hyller, som en stum fortelling om hvem jeg ville være. Chanel. Céline. Louis Vuitton. 

Kjøpene føltes fortjente. 

Jeg jobbet hardt, tjente godt og brukte deretter.

Norge er nest høyest i Europa på personlig konsum per innbygger, bare slått av Luxembourg. 

Norgesfavorittenfyker ut av hyllene

Vi er 21 prosent over EU-snittet. Sverige og Finland ligger på henholdsvis 3 og 2 prosent over det samme snittet. Og likevel er vi det minst lykkelige landet i Norden på FNs lykkekåring for 2025. Det er et tankekors som fortjener mer enn ett sekunds oppmerksomhet.

Martin Bech Holte skriver i «Landet som ble for rikt» at staten må slankes.

At vi har brukt oss inn i en felle der oljerikdommen har gjort oss vant til å forvente stadig mer, uten å gi noe tilbake. 

Jeg tror det samme argumentet gjelder oss som enkeltpersoner. 

Vi har levd som om veksten aldri tar slutt. Som om neste veskeinnkjøp var den naturlige konsekvensen av en god måned på jobb.

Dyrtiden satte en støkk i meg. Ikke fordi jeg plutselig ikke hadde råd, det har jeg fortsatt. Men fordi den tvang meg til å stanse opp. 

Jeg begynte å selge veskene. En. To. Etter hvert alle sammen. Og for hver veske som fikk ny eier på Finn, ble det litt lettere å puste.

Sendte 22 millioner til Dubai

Nå sier ekspertene at det kan bli verre. Kjerneinflasjonen i januar slo langt over alle prognoser. De største bankene har avlyst forventede rentekutt, og noen utelukker ikke lenger en ny renteheving. De av oss som bygde livet på at lave renter var en naturlov, trenger en ny plan. Eller egentlig en gammel en: å leve etter det vi faktisk har.

Denne kronikken er ikke til deg som faktisk sliter. Du som velger mellom strøm og mat. Dyrtiden er reell og urettferdig, og den rammer skjevt. 

Det er en annen og viktigere samtale.

Denne er til oss andre. Med utdanning, stabil inntekt og en jobb som betaler godt. Som kaller det «dyrtid» når vi ikke lenger kan handle uten å tenke oss om. 

Det er en veldig komfortabel krise å ha.

Jeg var blant dem som brukte shopping som regulering av alt, stress, kjedsomhet, glede, sorg. 

Men noe skjedde da inflasjonen fikk meg til å se på hva jeg brukte penger på. 

Det som ble synlig, var en sum jeg ikke kunne forsvare overfor meg selv, planeten eller barna mine.

Holte mener staten må ta ansvar for sitt overforbruk. Jeg mener vi privilegerte forbrukere må gjøre det samme.

Ikke som selvpisking, men som en enkel erkjennelse: vi har nok. Vi hadde nok lenge før dyrtiden. Vi hadde bare ikke lagt merke til det.

Takknemlig er kanskje et rart ord. Men det er det riktige.

President Donald Trump og USA hevder at de har gitt mellom 300 og 350 milliarder dollar til Ukraina siden fullskalakrigen brøt ut i februar 2022. 

Nå viser en studie skrevet av professorer ved University of California at USA skal ha levert rundt 50 milliarder dollar i reell støtte til Ukraina - en syvendedel av det som ofte hevdes av den amerikanske administrasjonen.  

Forskerne har gjennomgått tusenvis av kilder og regnskap for å finne ut den reelle økonomiske verdien av bistanden som faktisk ble levert til Ukraina fra februar 2022 til desember 2024. Da har de sett på tall om er korrigerer for overprising, løfter som ikke er realisert og feilregistreringer. 

- Etter at Trump ble innsatt som president i USA 20. januar 2025, har ikke USA gitt noe penger til Ukraina. De har solgt våpen, men all støtten har tørket inn, sier Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant, tidligere sjef for Forsvarsstaben og OSSE-observatør i de russisk-okkuperte områdene i Donbas-regionen i Ukraina.

I Midtøsten er Trumps vilje til å bruke amerikanske skattebetaleres penger en helt annen. USA har helhjertet støttet Israels krig mot Hamas, og nå angriper de USA og Israel Iran for andre gang på kort tid. 

- USA har allerede skutt opp flere Tomahawk-missiler i Midtøsten, enn de har gitt til Ukrainas eksistensielle krig mot Russland, sier Dalhaug til Dagbladet.

En oversikt laget av Center for Strategic and International Studies (CSIS), viser at USA har skutt opp 850 Tomahawks siden operasjon «Epic Fury» startet mot Iran. Til sammenligning brukte de 199 Tomahawker i hele kampanjen mot Libya i 2011.

Kostnadene er estimert til å overstige 50 milliarder dollar om noen uker, altså like mye som Ukraina angivelig har mottatt på fire års krig mot Russland, ifølge University of California-studien. 

I skrivende stund skal kostnadene ha oversteget 37 milliarder dollar. 

Antallet Tomahawk-missiler som er brukt. overrasker de militære ekspertene. En Tomahawk-missil kostet i 2025 mellom 13 og 25 millioner norske kroner stykket, avhengig av type missil og hvordan den er oppgradert. 

- Det er ganske oppsiktsvekkende, og det sier noe om måten USA fører krig på. De har et teknologisk sofistikert forsvar, men det blir grisedyrt å bruke kostbare missiler for å skyte ned droner som koster noen titalls tusen kroner, sier Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole som for tida er gjesteforsker ved Boston University.

Han mener at dette ikke vil stå seg i en lengre krig, og at USA må lære av hvordan Ukraina har forsvart seg mot Russland. 

- Hvis Iran eller andre land masseproduserer billig droner, så kan tyngdepunktet i krigen dreie vekk fra det å å nedkjempe hverandre til å handle om økonomisk bærekraft. Det USA gjør i Midtøsten nå er ikke en bærekraftig måte å føre krig på, sier Tormod Heier. 

Han mener at det amerikanske forsvaret tradisjonelt er dimensjonert for fiender som ligner mer på dem selv, som Kina eller Russland. I Iran møter de en motstander som er teknologisk svakere.

- I framtida vil Russland, Kina og stadig flere Nato-land trolig gå over til mer og mer masseproduserte billige droner som produseres tett på krigen, sier Heier. 

Erfaringer fra krigen i Ukraina har vist at tida det tar fra droner 3D-printes, til de kommer inn i krigen, må være så kort som mulig, mener han. 

Avgjørende faktor i krigen

Nyutviklet teknologi er ferskvare, og må i større grad enn tidligere integreres i de krigførende avdelingene.

- Forsvarsindustrien må bli en del av de væpnede styrkene, slik at omløpshastigheten på lærdommen man plukker opp på slagmarken raskest mulig kommer inn i industrien. Da kan de lage nye droner som fortløpende er tilpasset krigen. Den som klarer dette raskest, vil få det mest effektive forsvaret, sier Heier. 

Mens Trump-administrasjonen fortsetter å pøse penger inn i krigen mot Iran, er det ingen tegn til at de vil forsøke å sette Ukraina i bedre stand til å slå tilbake Russland. 

- Krigen mot Iran bekrefter at Donald Trump egentlig ikke er interessert i Europa. Dessuten liker han Vladimir Putin vesentlig bedre enn Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. I Trumps verden skal det oppnås fred ved å presse Ukraina til å komme med helt urimelige innrømmelser, sier Arne Bård Dalhaug.

Han tror ikke Trump hadde sett for seg at krigen mot Iran skulle bli som den nå har blitt. Selv om «alle» andre var urolig for nettopp det. 

- Trump så for seg en liten rask aksjon som den de gjennomførte i Venezuela, og at han etterpå kunne sole seg i glansen og bli husket som den presidenten som tok seg av Iran, sier Dalhaug. 

- Trump gir fullstendig faen

USA fortsetter å pumpe penger til Israel og nå krigen i Iran, kriger som Dalhaug mener konkurrert med krigen i Ukraina med tanke på økonomisk støtte.

- Dette viser også Trumps manglende interesse for en fredsavtale som skal sikre en varig fred for Ukraina og Europa. Det gir han fullstendig faen i, sier Arne Bård Dalhaug. 

Tidspunktet for å angripe Iran nå, mener Dalhaug står til  militærstrategisk strykkarakter. Ressursene burde heller vært brukt mot Russlands aggressive angrepskrig i Ukraina, hvor det haster med å ta strategiske valg. 

- Sett i lys av dette framstår krigen mot Iran som en forbannet gavepakke til Vladimir Putin. Etter denne runden er det ingen som kan ha noen særlig tillit til USA, man er tross alt bare et innlegg unna fra Trump på Truth Social, så kan alt være over, sier han. 

- Hvis han har brukt 50 milliarder dollar på krigen i Iran, hvordan skal han komme seg ut av dette?

- På mange måter har Trump fått det samme problemet som Putin har. Hvordan skal han klare å avslutte krigen med æren i behold slik at persepsjonen av amerikansk (eller Russisk) stormakt videreføres. Krigen må avsluttes på en måte hvor Trump kommer styrket ut til det amerikanske mellomvalget - ikke svekket. Det ser brått veldig vanskelig ut, sier Dalhaug. 

Før det kommer så langt, har USA noen store utfordringer på bordet. Et av de viktigste spørsmålene blir hvordan man kan sikre Hormuzstredet, slik at oljetankerne og andre skip kan seile trygt gjennom farvannet. 

- USA kan ikke bare trekke opp teltpluggene i morgen og reise hjem. Det er nesten umulig å se for seg at de kan stoppe Iran fra å blokkere Hormuzstredet, sier Dalhaug. 

- En politisk hengemyr

Trump er langt unna å kunne gi noen garantier for at transportering av olje gjennom stredet er trygt, og at Iran ikke kan angripe noen av Gulfstatene.

- Iran har oppdaget hvilken enorm makt som ligger i dette, at de har et ganske mektig våpen ved å strupe oljetransporten og ødelegge Gulfstatenes infrastruktur for olje.

- Har dette blitt en politisk hengemyr for USA?

- Ja, vi er et godt stykke ute i den hengemyra nå. Ingen har et godt forslag til hvordan USA skal komme seg ut av denne krigen på en måte som normaliserer situasjonen. Det er svært dramatisk, sier Dalhaug.

Tormod Heier er også svært skeptisk til hvordan situasjonen kan stabilisere seg. 

- Det er vanskelig å se hvordan USA skal ta seg ut av dette med en gevinst i forhold til de kostnadene de har hatt. Det syns jeg er svært vanskelig å se, sier Heier. 

Donald Trump gikk til valg på at han ikke skulle involvere USA i noen store kriger, og Heier mener det som nå skjer i Midt-Østen ikke nødvendigvis blir hyllet av MAGA-bevegelsen.

- Resultatet kan bli at Trump snur ryggen til Iran og trekker seg ut. Det kan etterlater et land med 92 millioner mennesker i fullstendig kaos. Hvis regimet ikke har kontroll, kan konsekvensene bli at det forsvinner kjernefysisk materiale, sier Tormod Heier. 

- Svært bekymringsfullt

Med et slikt scenario frykter han at disse kjernefysiske materialene kan dukke opp i form av skitne bomber, som sprer radioaktivt materiale fra kofferter og små bokser.

- De kan bli brukt som terrorvåpen i byer rundt omkring i hele verden, sier Heier. 

Spenningen i Midtøsten er fortsatt stor, og USA vurderer nå å sende ytterligere 10.000 soldater dit, sier ikke navngitte tjenestemenn til avisen Wall Street Journal.

- Kan ødelegge hele Midtøsten

Målet med på sende flere bakkestyrker til regionen skal være å gi president Donald Trump flere militære alternativer parallelt med at han fortsetter å vurdere fredssamtaler med Iran, skriver avisa.

- Hvis USA manglet en god plan inn i krigen mot Iran, er det vanskelig å planlegge en utgang hvor de ikke etterlater et maktvakuum som potensielt kan ødelegge store deler av Midtøsten. Den positive utviklingen som var tilstede før Gazakrigen er satt mange år tilbake i tid, sier Tormod Heier til Dagbladet.  

© Dagbladet