DET er lett å lage kjappe, sarkastiske historier om de norske idrettslederne som havner på VIP-tribunen med de kongelige.

Lite treffer bedre det store norske hjemmepublikummet enn besvergelser mot de såkalte «sportspampene» som måtte tro de er noe, fordi de har verv som gjør at de glinser fra VIP-plass ved siden av svært sportsinteresserte konger, dronninger og tronarvinger.

Og ingen av disse påståtte «pampene» er verre enn den forbanna «skiadelen»; altså etterkommerne fra pionerene i norsk skisport fra de store villaene som klynger seg rundt Holmenkollen på fineste Oslo vest.

SPORTSGLADE nordmenns skremmebilde av denne skiadelen, ligger like tett over norsk idrett som tåka rundt Holmenkollbakken nå i mars.

Men dette bildet stemmer likevel dårlig med de norske idrettsledere som jeg har fulgt som sportskommentator siden seint på 1970-tallet. Entusiastiske, jordnære folk sportsfolk de aller fleste, uten et eneste DNA-spor av adel og annen foraktelig finslighet.

Altså som den joviale skipresident Tove Moe Dyrhaug fra den lille trønderske utkantbygda Tydal helt på ryggen inn mot Sverige.

Det var Tove som var på VIP-tribunen med norske og svenske kongelige på søndag, og så Frida Karlsson utklasse Therese Johaug i spurten på 5-mila.

Men som dessverre aldri kom seg bort til pressekonferansen noen kilometer unna der norsk hoppsport lå lammet med brukken rygg.

Til

© Dagbladet