Jeg er enig med fagfolkene bak kronikken «Medisinerer vi umodenhet?» i mye av det de løfter frem. Ja, det bør stilles spørsmål ved den kraftige økningen i diagnostisering og medisinering. Ja, skolen må bli bedre tilpasset barns ulike behov – det har vært sagt siden jeg begynte å jobbe i dette feltet for nesten 30 år siden. Og ja, forslaget om å gi kommunene større ansvar forutsetter ressurser og kompetanse som mange kommuner verken har eller er rustet til å bygge opp raskt nok. Men kronikken har en blindsone. Og den blindsonen er det jeg vil løfte frem.

Jeg er enig med fagfolkene bak kronikken «Medisinerer vi umodenhet?» i mye av det de løfter frem. 

Ja, det bør stilles spørsmål ved den kraftige økningen i diagnostisering og medisinering. Ja, skolen må bli bedre tilpasset barns ulike behov – det har vært sagt siden jeg begynte å jobbe i dette feltet for nesten 30 år siden. Og ja, forslaget om å gi kommunene større ansvar forutsetter ressurser og kompetanse som mange kommuner verken har eller er rustet til å bygge opp raskt nok.

Men kronikken har en blindsone. Og den blindsonen er det jeg vil løfte frem.

Kronikkforfatterne påpeker at for nesten halvparten av barna som får ADHD-diagnosen, stopper oppfølgingen fra helsetjenesten ved medisineringen. Det er et alvorlig funn.

Medisinerer vi umodenhet?

For meg handler det ikke om diagnosen er riktig eller feil. Det handler om at barn og familier ikke får den hjelpen de trenger. Ikke veiledning. Ikke støtte. Ikke verktøy for hverdagen. En resept er ikke behandling. Det er et første steg – og for altfor mange blir det også det siste.

Man kan diskutere om terskelen for diagnose er for lav. Men det er ikke mulig å akseptere at terskelen for oppfølging er så høy at flesteparten faller igjennom.

Forslaget om å gi kommunene større ansvar er ikke et svar i seg selv. Kommunene er allerede i dag overbelastet. De mangler kunnskap om ADHD, de mangler fagfolk og de mangler kapasitet. Vi har sett dette før. Å flytte ansvar uten å flytte ressurser og kompetanse med, hjelper ikke barna. Det hjelper systemet.

Faglig diskusjon om diagnostiseringspraksis er nødvendig og viktig. Men når den tas ut i mediene uten nyanser, treffer den feil mennesker på feil tidspunkt.

Den treffer foreldre som allerede er presset. Som kjenner at hverdagen ikke går rundt. Som har brukt lang tid på å innse at de trenger hjelp. Og som nå begynner å tvile: Overreagerer jeg? Er dette egentlig et problem? Kanskje vi bare skal vente og se.

Diagnosekriteriene er faglig forankret, og Helsedirektoratet reviderer dem nå for å stille tydeligere krav. Som forelder skal du kunne stole på at den som utreder barnet ditt gjør jobben sin.

Det må snakkes om overdiagnostisering. Men det må også snakkes om underdiagnostisering, særlig av jenter og kvinner, som altfor ofte ikke får hjelp før det har utviklet seg til angst eller depresjon.

Og det er viktig å huske at ikke alle barn som strever får en diagnose. Noen faller mellom alle stoler – for uklare til å få hjelp fra spesialisthelsetjenesten, for krevende for en kommune som allerede er overbelastet. Hjelpen kan ikke være diagnoseavhengig.

Bak alle disse barna er det foreldre som prøver så godt de kan. Som kjenner barnet sitt. Som har sett at noe ikke stemmer lenge før noen andre tok dem på alvor. De søker ikke en merkelapp. De søker hjelp, og de fortjener å bli møtt med nettopp det.

Det er ikke nok å peke på at noen andre skal gi hjelpen – bedre skole, bedre kommuner, bedre system. Det som svikter nå, må fikses nå, for de familiene som lever i det nå.

De siste dagene har det gått varmt for seg etter at presidenten delte et KI-generert bilde der han ble framstilt som Jesus selv - med lysstråler som strømmet ut av hendene, amerikanske symboler vaiende i bakgrunnen og en sykeseng som ble til alter.

Kritikken haglet fra både kristne miljøer og politiske rivaler, før Trump slettet innlegget og hevdet at alt egentlig bare var et bilde av ham som «lege».

- Jeg så på det som et bilde av meg som hjelper folk, som en Røde Kors-arbeider, forsvarte han seg overfor reportere utenfor Det hvite hus.

- Bare falske nyheter kunne finne på noe sånt, fortsatte presidenten.

Men så, bare dager seinere, har Trump gjort det igjen.

Seint onsdag kveld norsk tid dukket det et nytt KI-generert bilde opp på Truth Social - presidentens helt egen sosiale medier-plattform.

Bildet viser Trump stå med lukkede øyne mens Jesus står tett inntil ham. Hodene deres er lent mot hverandre, og Jesus har lagt armen rundt presidentens skulder.

Bak dem gløder et amerikansk flagg som av noen kan tolkes som et himmelsk bakteppe av patriotisme.

- De radikale venstres galninger liker kanskje ikke dette, men jeg synes det er ganske fint!!! President DJT, skrev Trump til sine følgere.

Trump med ny melding til paven

- Dårlig kristenkunst

ABC News rapporterer at bildet først ble delt av en Trump-tilhenger på X, før presidenten selv gjorde det til sitt eget.

Selv etter flere dager med kritikk for det første bildet som viste ham som Jesus-lignende mirakelmann, hadde Trump ikke latt krusningen av indignasjon legge seg før han presset ut en ny bølge.

- Denne gangen er han ikke Jesus, nå lar han bare Jesus gi ham en klem, skriver New York Magazine.

Det amerikanske magasinet beskriver presidentens siste bildedeling som «enda et forsøk på å vinne tilbake sine følgere med dårlig kristenkunst».

Trump advares: - En stor feil

Delte pavens gamle innlegg

Jesus-klem-innlegget kom etter at Trump fortsatte å kritisere pave Leo XIV og la ut det som så ut til å være forsvar for sitt nå slettede innlegg på sosiale medier, hvor han ble framstilt som Jesus Kristus.

I ett tilfelle delte Trump et innlegg fra en bruker på X som viste gamle innlegg fra en konto som tilhørte paven før han ble valgt, da han het Robert Prevost - inkludert noen innlegg som kritiserte Trump og visepresident JD Vance.

- Det er fascinerende å se hva sosiale medier avslører om en person før de blir pave, heter det i det delte innlegget.

- Før han ble pave Leo XIV, var kardinal Robert Prevost på Twitter og snakket nedsettende om Trump, kritiserte Vance, ba om åpne grenser, fremmet COVID-vaksiner, støttet strengere våpenkontroll og tvitret etter George Floyd, sto det videre.

- Ikke bra!!!» kommenterte Trump selv.

Donald Trumps angrep på pave Leo den siste tida har utløst sterke reaksjoner i USA. Flere advarer nå om at presidentens utspill kan koste Republikanerne dyrt blant katolske velgere.

- Jeg mener Trump gjorde en stor feil. Det er 72 millioner katolikker i USA, og de forstår hva pavens rolle er. Han er svært populær blant dem fordi han gjør det han ble valgt til, sier CNN-kommentator og tidligere Obama-rådgiver David Axelrod, til egen kanal.

- Og det var utrolig respektløst av presidenten å antyde at han - altså paven - ikke bryr seg om kriminalitet og ønsker at land skal ha atomvåpen. Det er absurd, sier Axelrod.

Flere republikanere har ytret misnøye, blant annet med Trumps deling av det nå slettede KI-genererte bilde av seg selv som en Jesus-lignende skikkelse.

- Det var blasfemi. Jeg følte meg krenket og mener at han bør beklage, sier tidligere kongressrepresentant og Trump-støttespiller Marjorie Taylor Greene til CNN.

Vekker reaksjoner: - Ikke sett maken

- Ingen frykt for Trump

Mens Vatikanet har brukt de siste månedene på å forkynne fred og forsoning, med paven som advarte mot videre krigføring i Midtøsten, har Trump omtalt paven som «svak i kriminalpolitikken, og elendig i utenrikspolitikk».

- Jeg har ingen frykt for Trump-regjeringen, eller for å snakke høyt og tydelig om evangeliets budskap, svarte paven til NBC News tirsdag.

- Vi er ikke politikere, vi håndterer ikke utenrikspolitikk med samme perspektiv som han (Trump) kanskje forstår det ut ifra, men jeg tror på evangeliets budskap, som handler om å skape fred, fortsatte han.

Selv visepresident J.D. Vance har måtte ut i manesjen på vegne av Trump-regjeringen.

Under en konferanse for unge konservative i Georgia tirsdag denne uka, sa han at paven burde «være forsiktig når han snakker om teologiske spørsmål».

- Hvis du skal mene noe om teologi, må du være forsiktig. Du må sørge for at det er forankret i sannheten - og det er en av de tingene jeg prøver å gjøre, og det er absolutt noe jeg forventer av geistligheten, sa Vance, som konverterte til katolisismen i 2019.

© Dagbladet