Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norges Råfisklag avholder det 87. ordinære årsmøtet på Radisson Blu Hotel i Tromsø 13.–14. mai i år. Da møtes representantene for Norges farligste yrke, fiskerne, for å fatte viktige beslutninger om hvordan et moderne fiskesalgslag skal operere. Det er et omforent politisk mål i Norge at vi skal ha ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av havets ressurser, som skal bidra til livskraftige kystsamfunn.

Kjerneoppgavene for Råfisklaget er trygg dokumentasjon, omsetning og forvaltning av havets ressurser.

Opp igjennom tiden har ulike krav og oppgaver skapt en organisasjon som er vant til å tilpasse seg fiskernes, samfunnets og myndighetenes krav og forventninger.

For å forstå hvorfor Norges Råfisklags oppdrag og tjenestesammensetning er som den er i 2025, kan det være nyttig med et historisk tilbakeblikk.

Norges Råfisklag ble etablert i 1938, etter opprettelsen av den banebrytende Råfiskloven. Fattigdom, kaos i Europa, og ustabil pengepolitikk var bakgrunnen for at fiskernes fikk vedtatt organisert førstehåndssalg i Stortinget. Fiskerne fikk rett til å forhandle og sette minstepris på den fisken de selv hadde hentet opp av havet. Organisert råfiskomsetning ga fiskerne mulighet til å ta del i en sakte framvoksende norsk velstand, ettersom de nå ble en samlet forhandlingspart gjennom Råfisklaget. Råfisklagets historiske grunnlag er dermed bygd på behovet for økt sosial bærekraft.

I etterkrigstida og utover 50-tallet var Norges Råfisklag en aktiv samfunnsbygger. Overskudd fra lagets inntekter ble investert i anlegg, eiendommer, industri og organisasjoner i fiskerienes næringskjede. Eksempler var småverft med slip, filèt- og fryselager langs hele kysten. Råfisklaget var sentral i........

© Avisa Nordland