Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I flere tiår har NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS) fremstilt seg selv som en vaktpost for jordens klimafremtid. Men transformasjonen fra et romforskningsinstitutt til et klimapolitisk ekkokammer representerer et lærebokeksempel på oppdragsdrift. GISS, som ble grunnlagt for planetstudier, har for lengst forlatt sitt opprinnelige formål og omfavnet spekulativ klimamodellering og mediedrevne fortellinger – ofte bygget på data som er mer justert enn målt. En av de ansatte ved GISS, dr. Reto Ruedy, tilsto i en av Climategate-e-postene at GISS hadde justert gamle klimadata på en måte som, med hans ord: « ... may not have been correct.»

Offentlig er NASA GISS mest assosiert med mannen som lenge var leder, aktivisten James Hansen, som var gudfaren i klimaalarm-» mafiaen». Hansen fikk til og med beholde sjefsstolen etter han var arrestert fire ganger i samband med opptøyer og demonstrasjoner mot fossil energi.

GISS bør legges ned fordi:

– GISS forlot sitt opprinnelige oppdrag

GISS ble etablert i 1961 for å støtte NASAs planetvitenskapelige innsats – spesielt analyse av satellittdata og studier av planetariske atmosfærer. Dette ga mening i Apollo-tiden og planetutforskningen. Men i dag har GISS blitt et klimamodelleringssenter som fremmer spekulative scenarioer om jordens fremtid, ofte langt unna observasjonsvirkeligheten. Omleggingen fra romfart til klima var ikke en logisk utvidelse – det var en byråkratisk omforming for å passe til politiske trender, og kanskje for å redde organisasjonen fra manglende relevans og finansieringskutt når Apollo-oppdragene var over.

– Det representerer dobbeltarbeid og byråkratisk overflod

USA og verden har allerede flere byråer – NOAA, NCEI, HadCRUT, Berkeley Earth, UAH – dedikert til å spore jordens klima. GISS’ primære tilbud, GISTEMP-datasettet, behandler bare NOAAs data fra Global Historical Climatology Network (GHCN) på nytt. Dette er redundans forkledd som innovasjon. Det finnes ingen overbevisende begrunnelse for å opprettholde en separat NASA-finansiert enhet for å gjøre det andre byråer allerede gjør – bortsett fra kanskje å holde en bestemt fortelling i live.

– De «sauser til» NOAAs rådata

GISS samler ikke inn sine egne rådata for temperatur – de er avhengige av NOAAs GHCN. Men så masserer de disse dataene ved hjelp av sine egne proprietære justeringer. Disse justeringene øker ofte nyere temperaturer og senker eldre temperaturer, og blåser dermed opp langsiktige oppvarmingstrender. Dette er ikke åpenhet; det er alkymi. Når de samme dataene går gjennom forskjellige filtre og alltid kommer ut «varmere», bør vi stille vanskelige spørsmål.

– GISS bruker en gammel, utdatert temperatur-baseline for å øke alarmen

Et av de mindre kjente triksene i GISS’ verktøykasse er bruken av en baselinje fra 1951–1980 for å beregne temperaturavvik. Denne baselinjen inkluderer noen av de kaldeste tiårene i det 20. århundre, spesielt 1970-tallet – en periode preget av utbredte bekymringer om avkjøling. Ved å forankre temperaturavvik til denne kalde referanseverdien, får GISS dagens avvik til å virke kunstig varm.

I sterk kontrast til dette har vi NOAA og University of Alabama i Huntsville (UAH), som bruker nyere baselinjer (som 1991–2020) som bedre gjenspeiler moderne klimatologi. Hvis GISS brukte den samme baselinjen, ville ikke........

© Avisa Nordland