Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

11. juli markeres Internasjonal dag for Refleksjon og Minnedag for folkemordet i Srebrenica i 1995. Det er i år 30 år siden. I løpet av noen få dager ble minst 8 372 bosnjaker (bosniske muslimer) menn og tenåringer drept av den bosnisk-serbiske hæren. Tusenvis ble fordrevet fra et område som var erklært et trygt område av FNs sikkerhetsråd. I Srebrenica var det også en liten og lett bevæpnet enhet fredsbevarende styrker under FN-flagg. Den klarte ikke å stå imot den bosnisk-serbiske styrken.

Under andre verdenskrig ble jødene i Norge deportert til dødsleirene i Auschwitz-Birkenau, Polen. Norge var det eneste nordiske landet som gjennomførte deportasjon av jøder. Helt frem til 1980-tallet ble mange tatere med lovhjemmel tvangssterilisert fordi de var «omstreifere». Ikke bare jenter, men også prepubertale gutter ble sterilisert. Norske folkemord.

Bakgrunnen for Srebrenica

De store omveltningene i Jugoslavia etter Titos død og Sovjetunionens endelikt førte til dårlige tider for befolkningen på Balkan. De etniske forholdene ble misbrukt av de nye lederne i landet.

Som generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO uttrykte det i Altaposten 30. desember 2105 i en lignende sak: Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.

Europeisk rammekonvensjon

Tidlig på 1990-tallet satte Europarådet i gang sluttprosessen med et internasjonalt regelverk som skulle beskytte minoriteter i europeiske land. De blodige sammenstøtene i det tidligere Jugoslavia mellom etniske grupper aktualiserte dette.

En del viktige prinsipper i Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter:

Rammekonvensjonen i........

© Avisa Nordland