Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Akademisk boikott er ikke et grep som tas lett på. Det er et ekstraordinært tiltak for ekstraordinære tider. I de fleste situasjoner er dialog, utveksling og samarbeid de riktige verktøyene for å fremme gjensidig forståelse. Men hva skjer når universiteter blir redusert til ruiner, professorer og studenter blir drept, og de som overlever står igjen uten klasserom å vende tilbake til? Hva skjer når institusjoner vi normalt samarbeider med om forskning og studentutveksling, er strukturelt medskyldige i undertrykkelsen som har ødelagt livet til deres kolleger?

Dette er virkeligheten i Palestina i dag. Det er også virkeligheten vi lever i akkurat nå, og som må diskuteres når vi snakker om akademiske boikott.

I Gaza har alle universiteter blitt skadet eller ødelagt av israelske luftangrep. Over hundre professorer og over tusen studenter har blitt drept. Titusenvis står uten tilgang til noen form for høyere utdanning. I den okkuperte Vestbredden står akademikere overfor militære razziaer, vilkårlige arrestasjoner og systematisk undertrykkelse. Dette er ikke et uheldig biprodukt av konflikten – det er en del av en bevisst utslettelse av det palestinske akademiske livet.

Israelske universiteter er ikke passive tilskuere. Mange ligger på okkupert land og bidrar direkte til undertrykkelsesapparatet ved å drive våpenforskning for militæret, opprettholde segregeringssystemer og forsterke apartheid. FNs spesialrapportør Francesca Albanese avslører i sin rapport fra juni 2025 hvordan «folkemordets økonomi» ikke bare støttes av statlige aktører, men også av institusjoner, inkludert akademia selv, som drar nytte av ødeleggelsen av palestinsk liv.

Dette er et øyeblikk hvor en akademisk boikott av Israel, som en del av den palestinskledede bevegelsen Boycott, Divestment, Sanctions (BDS), er så presserende. En akademisk boikott i denne sammenhengen er en ikkevoldelig, rettighetsbasert respons på en direkte oppfordring fra det palestinske sivilsamfunnet. Boikotten retter seg ikke mot enkeltpersoner på grunn av deres nasjonalitet, religion eller identitet, men mot institusjoner som er dokumentert medskyldige i forbrytelser mot menneskeheten.

Kritikere bruker ofte akademisk frihet som argument mot boikott. Men det finnes ingen akademisk frihet under beleiring og militærstyre. En palestinsk student ved et universitet som er bombet til grus, har ingen frihet til å utveksle ideer på tvers av........

© Avisa Nordland