Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 24. mai 1979. Bodø/Glimt-Vålerengen. For den golde Glimt-generasjonen fra NM-gullet i -75 har begynnelsen på slutten startet. Fra tannbørst-tribunen har superlaghymnen stilnet. Taktløst har Glimthorden gjennom hele kampen sunget: «Ivers e dårlig, Ivers e dårlig, IVERS E DÅRLIG!

Hovedpersonen selv kunne neppe brydd seg mindre. Det syttiandre minutt. Enga med frispark to meter inne på Glimts banehalvdel, som Bjørge Lillelien ville ha sagt det i radioen. Vålerengas Terje Olsen slår en ball inn i feltet som Ernst Pedersen får en liten stuss på, og som seiler videre i retning målsniken Odd Iversen. Nådeløst times ballen mot pannebrasken. Som et prosjektil suser kula opp i nettaket. «En scoring det vil gå frasagn om», skrev Nordlandspostens utsendte Tor Holstad på førstesida.

Så hva er så spesielt med en skåring fra 1979 at den er verdt å skrive en kronikk om 46 år senere? Mye. Høsten 1979 var jeg 14 år gammel og som vanlig på plass sammen med noen mannfolk fra øverbygda i Saltdal. Midt på langsiden der den nye hovedtribunen er i dag. Ved siden av Harald Berg og Johan Cruyff hadde Odd Iversen alltid vært mitt største idol. Temperamentet, kommentarene, de kompromissløse skåringene på Sportsrevyen og den ultimate skrytebiografien «Fotball er mitt liv» som jeg hadde lånt på Røkland skolebibliotek.

Nå hadde jeg selveste Ivers rett foran meg, luskende rundt lik en gammel ulv som ringer inn sitt bytte. Odd Iversen var på tampen av sin karriere, men hadde merkelig nok aldri scoret på Aspmyra. Etter maktdemonstrasjonen av den headinga kjente jeg forsiktig på en indre jubel. For et øyeblikk. Etter skåringen sprang Ivers rett bort til hovedtribunen med den ene handen mot øret: «Vart det stilt!?». «No fér vi heim», sa han pappa. Det gjorde vi ikke.

I Nordlands Framtid dagen etterpå kunne vi lese fra den alltid så selvsikre presisjons-skaller: «Ernst Pedersen virket mer interessert i meg enn i ballen, sier Odd Iversen og derfor vant jeg såpass mange dueller som jeg gjorde. (…) Målet var det ikke problemer å sette inn. Har man ballen på hjørnet av 5 meteren så skal den i mål.» Året etter, i 1980 da Glimt rykket ned var Ivers igjen på Aspmyra. Odd Iversen var nå kommet tilbake til Rosenborg. Trønderne slo Glimt 3-1 og gjett hvem som skåret........

© Avisa Nordland