Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det startet som en helt ordinær byggesak. En innbygger ønsker å bygge en helårsbolig på en tomt som er avsatt til boligformål. Naboene ble varslet og fikk anledning til å komme med merknader. Det gjorde de.

Men allerede før kommunen hadde behandlet byggesaken ferdig, ble saken løftet ut over den ordinære naboprosessen. Sammen med innsigelsene kom en underskriftskampanje med mål om å stanse byggingen. Det ble samlet underskrifter både på Tranøy og utenfor bygda.

Kommunen behandlet byggesaken, vurderte merknadene og ga byggetillatelse. Motstanden stoppet ikke med det. Vedtaket ble påklaget. Det kom flere henvendelser, nye argumenter og medieoppslag. Det ble også fremmet et innbyggerinitiativ med sikte på å få stanset byggingen. Alt dette omtales som bruk av demokratiske rettigheter.

Det er riktig. Folk har rett til å protestere. De har rett til å organisere seg og samle underskrifter. Naboer og andre med klagerett har rett til å klage på et vedtak. Men en demokratisk rettighet stopper ikke på din egen side av bordet. Også de som reagerer på underskriftskampanjen og den videre mobiliseringen har rett til å si fra. De har rett til å skrive debattinnlegg. De har rett til å la seg intervjue. De har til og........

© Avisa Nordland