Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

NAVs ferske registertall viser at 30 500 mennesker mellom 20 og 66 år sto utenfor arbeid og utdanning i Nordland ved utgangen av 2025. Det tilsvarer 21,3 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen.

Samtidig viser NAVs bedriftsundersøkelse at én av fem virksomheter i Nordland har hatt alvorlige problemer med å rekruttere den kompetansen de trenger. NAV anslår at nærmere 3 000 flere kunne vært ansatt dersom virksomhetene hadde fått tak i riktig kompetanse.

Det er et paradoks vi må ta på alvor.

Det betyr selvfølgelig ikke at vi har 30 500 mennesker som kan gå rett inn i en ledig stilling i morgen. Så enkelt er det ikke.

Blant disse er det mennesker som av helsemessige grunner ikke kan arbeide. I en velferdsstat må vi anerkjenne det. Mange lever allerede med stigmaet det kan være å stå utenfor arbeidslivet, og jeg ønsker ikke en debatt hvor mennesker som faktisk ikke kan jobbe skal kjenne på enda mer skyld.

Men alle som kan og ønsker å arbeide, skal ha en reell mulighet til det.

Når deler av arbeidslivet samtidig forteller oss at de mangler folk, må vi derfor tørre å stille spørsmålet: Leter vi alltid etter dem på riktig måte?

Jakten på den riktige CV-en.

Det er ikke uvanlig å åpne en stillingsannonse og møte et krav om flere års relevant erfaring. Det er forståelig at en arbeidsgiver ønsker noen som kan jobben. Men for den som nettopp er ferdig utdannet oppstår et ganske åpenbart problem:

Hvordan skal man få erfaring dersom man trenger erfaring for å få muligheten til å bygge den?

Mange kommer aldri så langt som til intervjuet hvor de kan vise hvem de er, hva de kan og hvor motiverte de faktisk er. Kravene i stillingsannonsen har allerede fortalt dem at de ikke er kandidaten arbeidsgiveren leter etter.

For noen ender det med at de søker seg til en helt annen bransje.

Det kan........

© Avisa Nordland