Leserbrev

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Økt matproduksjon gir ikke automatisk økt sjølforsyning eller bedre matvareberedskap. Nok mat til Norges befolkning kan produseres på norske ressurser. Det vi ikke kan produsere i Norge, kan vi importere så lenge tilførselslinjene fra utlandet er åpne.

Men skal vi øke sjølforsyninga av mat til 50 % slik Stortinget har vedtatt, eller til 60 % slik Rødt har programfestet, krever det flere tiltak. Vi må øke avlingene på eksisterende jordbruksareal, og reetablere tidligere dyrka jord for å øke planteproduksjonen. Vi må produsere korn, poteter og grønnsaker som går direkte til menneskemat. Og produsere gras, som drøvtyggerne omgjør til kjøtt og melk.

Fordi jorda ligger der den ligger, trenger vi flere bønder til å utføre dette livsviktige arbeidet. Vi må utnytte tilgjengelig teknologi i maskiner og fjøs over hele landet. Vi trenger et sterkere importvern, slik at vi kan ha trygghet for å produsere den maten vi har forutsetninger for å produsere i Norge. Norske forbrukere må bidra ved å kjøpe norsk mat.

For å nå målet om økt sjølforsyning må bøndenes inntekt være på linje med andre grupper i samfunnet. Rødt har derfor programfestet å fjerne normeringen av inntektene i jordbruket i forhold til andre grupper.

Et avgjørende premiss for både sjølforsyning og beredskap er jordvern. Norge har lite dyrkbar jord, og store deler av den bygges fortsatt ned. Hver gang matjord asfalteres eller bygges ut, svekkes vår evne til å brødfø oss selv. Jordvern er ikke særinteresse, det er beredskapspolitikk.

Å sikre en tilstrekkelig matvareberedskap er en enda større oppgave. Matvareberedskap betyr at folk må produsere mat i hver krik og krok av dette mangfoldige, vakre landet vårt. Vi må utnytte alt jordbruksarealet vi har. Maten må kunne produseres uten de teknologiske nyvinningene vi har blitt vant til, og med minimal tilgang på energi. Og de fleste må være med og produsere mat. Spredt bosetting, spredt matproduksjon og spredt lagring av mat er god beredskap. Hvor sårbar sentralisert lagring av mat er, så vi da Libanon mistet sitt kornlager i en brann i Beirut for noen år siden. Maten må også foredles lokalt, lagres lokalt og konsumeres lokalt. Det gir de største klimagevinstene og bærekraft i praksis.

Hvilke typer kriser vi i Norge kan oppleve, er........

© Avisa Nordland