Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om Nordlands politikere ønsker nasjonalt likeverdige spesialisthelsetjenester i eget fylke må det nå kreves en likeverdig representasjon i Helse Nord-styret basert på befolkningsandeler i landsdelen!

Helse Nord-styret er oppnevnt av Helseministeren. Styret har sju eksterne styremedlemmer, to fra hvert av fylkene Finnmark, Troms, og Nordland. Og en representant for den samiske befolkningen i landsdelen. Den nåværende fordelingen av styremedlemmer mellom fylkene er uten noen proporsjonalitet i forhold til fylkenes befolkningsgrunnlag, og/eller i forhold til fylkenes mandater på Stortinget. Nordlands befolkning er som kjent større enn de to nordligste fylkene til sammen. I tillegg til denne manglende proporsjonalitet har det utviklet seg en fast praksis med at ulike Helseministre oppnevner en av representantene fra Troms som styreleder, «fordi administrasjonen er i Bodø»! Tilsvarende skjeve maktfordelinger finner man ikke i de andre tre Helseregionene.

For Stortinget endres mandatfordelingene etter befolkningsendringer. Så også ved valget i år hvor Finnmark mister ett av sine mandat. Hva vil de mulig påtroppende regjeringspartier etter stortingsvalget i år foreta seg med hensyn til den manglende representativitet i Styret for Helse Nord?

Av hensyn til den framtidige utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Nordland, og ringvirkningene av denne utviklingen, er det svært viktig at Nordlandspolitikerne nå samler seg bak et krav om at representasjonen i Helse Nord-styret skal baseres på proporsjonalitet i forhold til fylkenes befolkningsstørrelse og/eller i forhold til fylkenes stortingsmandater. Videre må det kreves at vervet som styreleder skal alternere mellom Nordland og Finnmark/Troms!

Organiseringen av sykehus, og beslutninger om hvilke pasientbehandlinger man har ved disse, er viktige forhold også for mange andre politikkområder enn helse alene. Som for nærings- og arbeidsmarkedspolitikk, hvor bo- og arbeidsstedets attraktivitet er viktig for rekrutteringen i det nasjonale og internasjonale arbeidsmarkedet. Helse Nord-styret er den viktigste beslutningstaker i saker om budsjettfordelinger mellom foretak, tildeling av styreplasser i de underliggende helseforetak, og i alle saker om lokaliseringer og organisering av tilbudet til spesialisthelsetjenester, omtalt som funksjonsfordelinger, som berører Nord-Norges befolkning.

Den rå maktarrogansen som flertallet i Helse Nord-styret har utvist i PCI saken er symptomatisk for hvordan dagens styreflertall og toppledelsen i Helse Nord faktisk forholder seg til de nasjonale målsettinger om lik tilgjengelighet til pasientbehandling, med like godt resultat for pasient (patient outcome), uavhengig av hvilken region i landet man er bosatt i. PCI saken er et klart overgrep mot befolkningen i Nordland, men er dessverre bare en av flere slike saker. Og andre vil komme. Av andre pågående saker er strålebehandling ved prostatakreft. En 6–8 minutters daglig stråling i 7 uker må gjennomføres i Tromsø om du er pasient bosatt i Nordland eller Finnmark. I landet ellers er behandlingen desentralisert til hele 12 sykehus. Slik har man nasjonalt sikret at disse pasientene i det øvrige av landet kan daglig pendle mellom hjem og sykehus, så ikke i Nord! Volum i nord er store nok til at både UNN og Nordlandssykehuset Bodø (NLSH) vil være innenfor den nasjonale minstenorm for omfang på behandlinger. Men, også her argumenteres på «særlig nordnorsk vis» om nødvendighet av........

© Avisa Nordland