Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

La oss være ærlige. Hadde vi vært en startup-gjeng og gått inn til en investor, ville vi blitt ledd ut av rommet. Vi er neste generasjon bønder. Vi vil satse, men vi kan ikke gjøre det alene.

Vi trenger millioner i startkapital, må ta det meste opp i lån selv og kan ikke regne med fast lønn. Vi jobber langt over 2000 timer i året, helger, helligdager og høytider inkludert. Rammevilkårene endres raskere enn avlingene vokser, ferie er et fremmedord, og vår viktigste forretningspartner er et klima som blir stadig mer ustabil.

Det høres ikke ut som et investeringsobjekt for folk med vettet i behold. Likevel er det akkurat dette vi ber om: investering og tro på oss. Ikke fra venturekapitalister, men fra dere som styrer dette landet. Nå, og etter valget.

Vi vil – men vi trenger rammer

Noen av oss har akkurat overtatt en gård. Andre har brukt år på utdanning, planlegging og lange kvelder med fjøspuss og regneark. Vi satser ikke fordi vi skal bli rike, men fordi vi finner mening i å produsere mat, ta vare på dyr og utvikle det nærområdet vi er en del av. Av noen kalt bygda. Vi vil bidra til at Norge har nok mat i dag og i fremtiden.

Men vi står i en spagat mellom høye forventninger og dårlige forutsetninger. Samfunnet vil ha mer beredskap, høyere selvforsyning og strengere krav til klima og dyrevelferd. Det støtter vi. Men vi blir bedt om å levere mer, samtidig som rammevilkårene blir svakere.

Bøndene blir færre

På 30 år er antallet gårdsbruk mer enn halvert. Produksjonen er fortsatt stabil, men hver enkelt bonde produserer mye mer enn før. Vi unge vet at det vil kreves enda mer av oss i årene som kommer.

Motivasjonen er der, vi er faktisk de som i størst grad ønsker å øke produksjonen.........

© Avisa Nordland